Jeg er ikke spesielt glad i høsten. Jeg liker ikke så godt regn, at dagene sakte men sikkert blir kaldere og mørkere, som en konstant påminnelse om at vinteren snart er like rundt hjørnet (ikke engang få meg til å begynne å skrive om hva jeg føler om vinter i Norge…) Det sagt, så er det definitivt noe spesielt med alle høstfargene som dukker opp i naturen rundt denne tiden på året. Dét liker jeg.
Så hva var vel mer naturlig enn, da jeg hadde en fridag fra jobb og solen skinte, at jeg tok på turklær, fylte opp termokoppene med kaffe og dro med meg Thomas ut i den norske skogen, kameraet lett henslengt over skulderen, på jakt etter høstfargene.
Jeg hadde nettopp lest om et flyvrak i Nordmarka på Bilivokas blogg, og viste det opprømt til Thomas. Ingen av oss hadde engang hørt om vraket tidligere, og etter litt undersøkelser viste det seg av Movatn togstasjon lå 12 minutter fra oss. Enkelt valg! Så mandag formiddag, mens resten av Oslo enten var på høstferie eller på jobb hoppet vi på toget, klar for et eventyr, en liten historietime og høstfarger.
Kortreist tur «i nabolaget»
Movatn togstasjon ligger svært idyllisk til, med blikkstille vann på den ene siden, og skogen på den andre. Allerede fra togsetet kunne vi se at naturen ikke ville skuffe oss denne dagen, med blader susende forbi i grønt, gult og ildrødt (og en rekke andre nyanser i mellom).
Vi satte i gang langs stien vekk fra toget og nærmere skogen, som først hadde noen få hus liggende spredt utover langs seg. Plutselig bråstoppet Thomas. “Se!” ropte han, og hadde hele armen strukket ut pekende i en retning på noe jeg ikke enda kunne se. Jeg kom nærmere.
“Er det… lamaer?”
spurte jeg. Og ganske riktig, det var det! I en av hagene langs veien kunne vi se to lamaer (eller kanskje var det en lama og en alpaca? Ikke helt sikker der) som lykkelig gikk rundt og spiste gress. Vi nærmet oss de sakte, og de stoppet tyggingen og tittet interessert på oss.
Hvor søte er ikke lamaer? Jeg elsker de store, fluffy ørene deres, deres litt overraskede og spørrende uttrykk og bare generelt… proporsjonene? Hvorfor har de så små hoder når kroppene deres er så store? Eller er de egentlig ikke så store, bare utrolig fluffy? Etter vi hadde beundret lamaene for en liten tur (og grublet fælt over hva slags lyder lamaer egentlig lager) fortsatte vi videre inn i skogen.
Mesteparten av turen gikk vi på sti, noen store og noen mindre, men bedre føre var. Kjedelig å bli våt og kald på beina er det, jo. Etter litt rusling, og en mengde bilder, fant vi et sted der vi kunne drikke kaffe, ha en liten lunsj og nyte utsikten. Thomas pakket frem drona, og fløy litt rundt før vi fortsatte turen innover.
Ulykken på Movatn
Internett hadde gitt oss koordinatene til hvor vi skulle finne det tidligere nevnte flyvraket, og at det skulle ligge rundt 3 km fra Movatn stasjon, på et sted kalt Hansakollen. Det var den andre juli 1942 at et lite fly av typen German Dornier DO17 krasjet på dette stedet. Alle de tre ombord omkom.
Etter å ha fulgt veianvisningen på Bilivokas blogg (tusen takk, dere, fantastisk bra guide, anbefaler å bruke den), og så navigert litt med GPS fant vi flyet. Dersom du skulle være interessert i å lese mer om flyulykken kan du lese en uttalelse fra en av vitnene her.
Merk: Jeg har sett bilder av flyvraket fra 2005, og det var definitivt mye større da. Vær så snill! Hvis du drar for å se på flyvraket, IKKE flytt på eller ta med deg deler av dette flyet. Sørg for å forlate det slik du finner det, slik at også andre kan få gleden av å dra og se på flyet.
Etter å ha dokumentert både flyet og naturen rundt nøye hadde vi litt mer kaffe, før vi begynte på turen tilbake til togstasjonen. Selvfølgelig måtte vi igjen klatre opp i høyden for å se litt mer på utsikten.
Tilbake der vi hadde møtt på lamaene tidligere måtte vi også selvfølgelig stoppe for å “snakke” litt med de igjen. Denne gangen kom den største av de to gående helt bort til gjerdet der vi stod, noe som først gjorde at vi begge bare stod der og glodde noen sekunder før fotograf-genene våres kicket inn.
En interessant tur der vi fikk kombinert både vakker natur og utsikter, fikk beveget oss litt og fikk lært litt ny historie (ny for oss, i det minste), og hverken for tøff eller for lang, slik at jeg vil tro de fleste kan klare å gjennomføre denne. Anbefales!
Hvordan finne flyvraket på Movatn?
- Ta tog L3 Hakadal til Movatn stasjon (22 minutter fra Oslo S).
- Fra Movatn stasjon er det ca 3 km å gå. Plott inn koordinatene 60° 02′ 38.3” N, 10° 47′ 34.0″ E på GPSen din.
- Vi måtte rett og slett bare speide litt mens vi gikk. Flyet ligger tross alt mellom trær, men skal synes ganske godt.
18 Comments
Wow, for et spennende sted – og for noen utrolig flotte bilder! Kjempefin blogg du har. 🙂
Ikke sant?! Jeg ble helt i fyr og flamme da jeg leste om det – dit måtte jeg bare! 🙂 Takk skal du ha for koselig kommentar. 🙂
Der hadde dere en fin tur i skogen – med både fin natur og krigshistorie. Gode bilder er det også!
Fin turside du har, Desirée. Stå på videre med den …
Ja, det var virkelig en fin liten tur, altså. 🙂 Takk skal du ha for det, Odd, tror det blir gode muligheter for å få oppdatert siden videre, er jo ikke så vanskelig å få lurt med Thomas på tur. 😉
Visste ikke at det fantes både flyvrak og lamaer i Oslo ? Fine bilder dere har tatt ?
Haha, ikke sant?! Nå visste jeg jo om flyvraket (men hadde bare visst om det noen uker før vi dro), men lamaene var en herlig overraskelse. Kule dyr, og kult sted! Takk skal du ha, Lena. 🙂
Jeg elsker høsten og innlegget ditt og bildene er helt topp 🙂 Tipper dere hadde en strålende tur 🙂
Ja, fine høstdager med sol og vakker natur kan jeg og godt like. 🙂 Tusen takk for det, Laila, det var en herlig tur! Mer sånt, altså, sitter så mye stille på jobb at det er godt for både kropp og sjel å komme seg ut.
Så moro at dere tok turen til flyvraket da! Jeg elsker turer fra Movatn og tar ofte toget dit og vandrer i den ene eller andre retningen… Jeg elsker høsten! (Og for å ikke snakke om vinteren…, men det kan vi ta en annen gang…). Bilivoka tok faktisk denne turen etter at de hadde lest om det på min blogg… he he 😉 Vi snakket om turen ved et treff vi hadde, og de syns det hørtes spennende ut (noe det også er!). Det er godt å lese at flere nå finner frem. Jeg slet med å finne koordinater til flyvraket den gangen, men fant det rett og slett ved å gå litt rundt omkring 🙂
Så morsomt! Måtte inn og se på bloggen din om flyvraket nå, utrolig kult sted (om en kan kalle et slikt sted for «kult», da, kanskje spennende er mer korrekt). Ja, jeg skal se om jeg kanskje kan bli litt mindre anti-vinter nå denne vinteren, enn så lenge trøster jeg meg med at vi skal to uker på reise i november til Marokko, så blir ikke mørketiden så innmari lang uten avbrudd, i det minste. 🙂
Spennende sted, og vakre høstfarger! Har lest om flyvraket hos Bilivoka og Globetrotterelisa tidligere, og kunne gjerne tenkt meg å funnet veien dit selv. Ikke hver dag man kommer over et flyvrak liksom! Lamaene er så søte, men jeg har litt respekt for dem etter at jeg så noen ble spyttet på av dem en gang, haha. xD
Anbefaler så absolutt å ta turen når du er på disse kanter. Vi havnet rett på flyvraket ved hjelp av guiden til Bilivoka og GPS, hvertfall. 🙂 Lamaer er utrolig kule dyr, men ja, det gjelder å ha respekt for de (de fleste jeg har sett på videoer på nett som ble spyttet på, da jeg søkte opp «what sounds does llamas make», helt sant, ble spyttet på fordi de løp rett opp i ansiktet på de).
Det var da en anderledes tur med smukke høstfarver, fascinerende natur, lamaer og et flyvrag. Det må siges at være alsidigt 🙂 Tak for tip 🙂
/Annette
Ja, til å være en såpass kort tur synes jeg vi fikk ganske mye innhold utav den – og så la vi oss også 21.30 den kvelden helt utslitte. 😀 Absolutt verdt turen om dere skulle være i Oslo på et tidspunkt. 🙂
Så gøy å lese at du har tatt turen hit også. Veldig fine bilder og ikke minst spennende å se lamaer. Var ikke klar over at de tuslet rundt der! Har vært der bade på sommer og vinter, men høstfargene var nytt for meg og det så jo veldig fint ut.
Takk for det, Jørn. Ja, nei, lamaene var en morsom overraskelse for oss også. Morsomt!:) Utrolig spennende sted, mulig å få med seg og få gjort ganske mye forskjellig bare i løpet av noen få timer. 🙂
[…] Desirée tipser også om å ta en tur i Nordmarka, der du både kan oppleve et gammelt flyvrak og møte lamaer. […]
[…] se vrakrestene (NB! La de ligge så vi andre også får se, det er forbudt å ta de med seg). Både Desiree Travels og Bilivoka har skrevet om sine turer dit. Maridalens venner har og skrevet om ulykken og har mye […]