Reiselitteratur – Alec Le Sueur – The Hotel on the Roof of the World

Da Alec Le Sueur fikk tilbud om å jobbe for Holiday Inn i Lhasa, Tibet, var han spent og gira. Dette er hovedsaklig historien om Alecs fem år i Tibet, der han jobbet i det mest avsidesliggende hotellet i verden, og ikke så mye om tibetansk kultur eller politiske aspekter ved et Tibet i skifte (som han også skriver om i etterordet). Dette gjør at boka er relativt lettlest, noe jeg likte godt.

I løpet av boka møter vi en rekke morsomme mennesker, både flere halvgærne medarbeidere og besøkende på Holiday Inn, businessmenn fra Kina, deltagere til Miss Tibet-konkurransen, munker, tibetanere og en hel haug med jakokser. Jeg lo høyt flere ganger, for Alec skriver på en morsom måte. Dessverre virker det ikke som om Alec kjenner så mange tibetanere (naturlig nok, ettersom han jobber uhorvelig mange timer på hotellet, der det stort sett er utlendinger som jobber både i hans team (det er et team A og et team B ved hotellet, og de to virker ikke som de har så mye med hverandre å gjøre, annet enn at de krangler om hvordan ting skal gjøres), og blant gjestene). Det hadde selvfølgelig vært fint å lese mer om hvordan tibetanere lever, hvordan de har det o.l., men dette får en heller lese andre bøker om.

Boken gav meg både skikkelig lyst til å reise til Tibet, og samtidig ikke. Følelsen mellom og virkelig ville reise til Tibet, og å ikke ville reise dit, vekslet gjennom hele boka. Alec prøver ikke å selge inn Tibet som noe annet enn det det faktisk er. Det er utfordringer ved å skulle forholde seg til kinesiske kommunistparti-businessmenn, språkbarrierer, merkelige forvirringer og feil, frustrasjon og en rekke hysterisk festlige hendelser. Dette er ikke en romantisk historie om å finne seg selv i den tibetanske villmarka, men mer om å jobbe hardt i utfordrende omgivelser. Alec forsøker ikke å male noe idyllisk portrett av Lhasa, og enkelte av beskrivelsene i boka er relativt ekle, men samtidig merker man at Alec virkelig elsker Tibet. Det er masse humor og kjærlighet gjennom hele boka, umulige oppgaver som må løses, og også omtanke for de stakkars ku

Thomas anbefalte meg denne boka, og som en morsom, enkel bok å lese synes jeg absolutt det er verdt å lese de 300 sidene, så jeg sender anbefalingen videre til deg. Les boka, og la meg få vite om du sitter igjen med følelsen av å ville besøke Tibet eller ikke når du er ferdig (det har jeg!)