Skippy. Vegemite. “Put another shrimp on the barbie!” “Thongs” (flip-flopper) og “wifebeaters” (singletter). Operahuset i Sydney. Surfe-dudes og bikini-babes.
Jeg hadde besøkt “the land down under”, Australia, flere ganger før jeg til slutt flyttet dit for ett år etter at jeg fikk bachelorgraden fra jusstudiet. Jeg søkte om et working holiday-visum, et visum som lar deg dra til Australia for opptil ett år, og som lar deg jobbe maksimum 6 måneder på ett og samme sted. Med visumet godkjent var det kun et spørsmål om når jeg ville reise.
Etter å ha bodd to måneder ombord i en seilbåt sommeren 2015 forlot jeg Norge i slutten av august, sammen med min daværende australske kjæreste Jo. Jeg ante ikke hva jeg kunne forvente meg, ettersom dette var første gang jeg flyttet utenlands.
Brisbane – måned 1-4
Første stopp for meg, hvor jeg bodde fra slutten av august til midtveis i desember, var Brisbane. Dette var det første stedet utenfor Norge jeg faktisk skulle bo, ikke bare besøke, og jeg var både veldig spent og litt nervøs.
Brisbane, med drøye to millioner innbyggere er den desidert største byen jeg har bodd i (Oslo har drøye 675.000 innbyggere, mens Kristiansand har 89.000). Brisbane, som ligger i Queensland (QLD) har et subtropisk klima, noe som betyr at da jeg flyttet til byen, som var idet våren skulle til å begynne, var det allerede varmt. Nesten like varmt som på en typisk norsk sommerdag. Jeg har aldri vært en utpreget vinterperson, så dette synes jeg var veldig bra.
Jeg endte faktisk opp i Brisbane kun fordi jeg alt hadde tilbud om et sted å bo. Siden hverken Jo eller jeg hadde noen jobb i Australia var dette flott, ettersom det ikke bare tilsa at vi hadde et gratis sted å bo, men det dempet også litt av stresset med å flytte.
I Brisbane møtte jeg flere fantastiske mennesker. Jeg meldte meg raskt inn på det lokale treningssenteret (nok et eksempel på hvordan “lokalt” endrer mening, når du bor i en liten by som Oslo eller Kristiansand kontra en millionby som Brisbane. I Norge kunne jeg gå til treningssenteret på noen få minutter. I Brisbane var nærmeste treningssenter rundt 10 minutter bilkjøring unna). Her ble jeg inspirert av den fantastiske treningsinstruktøren Beata. Jeg møtte også Lauren, som bodde rett ved der jeg bodde. Vi har fremdeles kontakt den dag i dag, og jeg har både mottatt hyggelige ting i posten fra henne, samt at jeg ble invitert i bryllupet hennes tidligere i år.
Queensland, som også er kjent som “The Sunshine State” er en stor stat i Australia. Her finner du kjente steder som Brisbane og Gold Coast (kjent for Surfers Paradise), samt The Great Barrier Reef, for å nevne noe. Jeg kom meg faktisk aldri til GBR, dessverre, så dette er fremdeles et stort punkt på min “bucket list” for senere. Det samme gjelder for Whitsunday Islands, som også ligger i QLD.
Å flytte til en stor by, i et stort land hvor du knapt kjenner noen, kan være skummelt nok. Jo fikk seg raskt jobb, mens jeg som var stuck med “working holiday visa” (som sier at du kun kan jobbe et sted i maksimum seks måneder) raskt lærte hvordan restriksjonene visumet mitt hadde gjorde at folk heller ansatte noen andre enn meg til stillingene jeg søkte på.
Jeg var dog fast bestemt på at dette ikke skulle la meg stoppe i jakten på en jobb, eller sette noen demper på oppholdet mitt eller gjøre at jeg ikke ble kjent med noen mens jeg var i Australia, så jeg postet i en lokal gruppe på Facebook, og møtte flere hyggelige, lokale jenter. Jeg skrev generelle jobbsøknader og en CV som jeg printet ut, og delte ut til alle som ville ta imot i butikker og kaféer i området jeg bodde og i sentrum. Og jeg hang timevis på Seek, en australsk nettside for jobbannonser, og søkte i vei.
All denne innsatsen landet meg i første omgang en stilling som julehjelp i en smykkebutikk. Kort tid etterpå ble jeg tilbudt fulltidsstilling i et eksportfirma. Rett etter dette bestemte livet seg for å vise hvor tilfeldig det hele kan være. Endelig hadde jeg fått meg en fulltidsjobb – og så måtte vi flytte! Diane, moren til Jo, hadde fått seg ny jobb. Og det var ikke bare til andre siden av gaten vi måtte flytte, men til Canberra, som ligger 16 timer(!) unna Brisbane i bil. Dette innebar at hun ville leie ut huset sitt, og at vi dermed måtte finne oss et nytt sted å bo.
I Canberra, der Jo opprinnelig er fra, kjente Jo noen som tilfeldigvis var på jakt etter noen som kunne flytte inn i et kollektiv. Og slik endte jeg opp med å måtte slutte i min nye jobb, kun etter et par uker. Tilbake til trinn én.
Canberra – måned 4 – 12
“Så, du bor i Australia, men du bor IKKE i nærheten av en strand?”
Hadde jeg fått en dollar for hver gang noen sa det til meg… Canberra, som ligger i Australian Capital Territory (ACT) er hovedstaden i Australia (nei, det er ikke Sydney eller Melbourne, som mange tror). Bygget mellom disse to storbyene er Canberra den største innlandsbyen i Australia (med mer enn 403.000 innbyggere).
Canberra ble bygget som et kompromiss mellom nettopp Melbourne og Sydney, etter intens kniving om hvilken by som skulle få smykke seg med hovedstad-tittelen. (Dette synes jeg er et fantastisk eksempel på hvordan australiere takler ting. Blir dere ikke enige om hvilken by som skal være hovedstad? “No wukkas, mate”, vi bare bygger en ny by og velger den. Fantastisk!)
Vi flyttet til Canberra i desember, rett før juleferien. Her flyttet vi inn i kollektiv med Paddy og Ren, og deres tre katter Gusto, Shadow og Titus. Et par uker før vi flyttet besøkte vi nettopp Canberra, i forbindelse med et bryllup, der jeg (etter mitt tredje glass med vin) snakket med fotografene. Jeg spurte litt om hvordan det var å drive som fotograf i Canberra, og litt generelt om businessen deres – og før jeg visste ordet av det hadde jeg fått visittkortet deres, med beskjed om å sende portfolioen min. Dermed hadde jeg plutselig en ny og spennende jobb som ventet på meg etter juleferien.
Jeg hadde møtt Natalie på en fest tidligere da vi besøkte Canberra. Natalie er et av disse menneskene du møter, og bare øyeblikkelig går overrens med. Selv om vi kun hadde møttes én gang begynte vi å skrive mye til hverandre på Facebook. Hun er fra Nederland, og var også i Australia på et working holiday-visum, så vi fant raskt hverandre blant annet via dette. Det at vi skulle flytte til Canberra betydde dermed at vi kunne ses hele tiden – noe vi også fort begynte å gjøre.
Jeg er også pent nødt til å nevne Katie, mens jeg name-dropper folk her. Jeg møtte henne, tror jeg, etter jeg hadde bodd i Canberra i tre dager. Hun tok meg med ut for å kjøpe kaffe, vise meg min nye by, og selv den dag i dag er hun en god venn.
ACT har, sammenlignet med QLD, veldig forskjellige klima avhengig av hvilken årstid du befinner deg i. I QLD kan fort en vinterdag fremdeles ha høy luftfuktighet og 25 varmegrader. En morgen i Canberra våknet jeg til de entusiastiske ropene fra en i kollektivet – “det har snødd ute!”
Som nordmann måtte jeg le litt da jeg så det bittelille hvite laget som såvidt rakk å legge seg på bakken før det forsvant igjen, men den utrolige gleden hos australierne av å se snø var fantastisk. Snø er nok litt mer spennende (og gøy) når du ikke ser det så ofte.
Selv om Canberra ikke ligger ved kysten, så er det muligheter både for å bade og seile. De har nemlig en stor, kunstig innsjø, Lake Burley Griffin. En rekke viktige institusjoner, som Nasjonalbiblioteket, -galleriet og -museet ligger plassert rundt innsjøen. Jeg deltok på seilkurs på Lake Burley Griffin, for å holde kunnskapene fra seilturen vår ved like. Canberra er kanskje ikke det første stedet en tenker på å besøke når man reiser til Australia, men jeg hadde noen veldig fine måneder der.
Canberra ligger drøye 3 timer med bil fra Sydney, og det går også buss mellom byene. Jeg reiste selv på flere helgeturer dit. Du kommer deg også lett til Melbourne, som ligger omtrent 7 timer med bil unna. Det går også fly mellom alle disse byene, og Canberra har egen flyplass.
Det er også en rekke flotte tur- og naturmuligheter i Canberra. Jeg vil dele noen av mine favorittstedet i både Canberra, Sydney og Brisbane senere her på bloggen.
Å flytte til utlandet – hvordan er det egentlig?
Å flytte til utlandet, et sted langt vekk fra både familie, venner, hele nettverket ditt og egentlig det meste du kjenner til er ikke bare bare. Jeg husker godt en dag jeg gikk gjennom et kjøpesenter alene, tittet på ting og folk mens jeg bare brukte opp litt tid, og jeg så en mor og datter som gikk forbi meg. “La oss gå på kafé” foreslo moren, og datteren nikket entusiastisk. Plutselig slo det meg hvor utrolig langt vekk fra moren min jeg faktisk var, og at jeg ikke engang kunne ringe hjem til henne, ettersom det var midt på natta fremdeles hjemme i Norge (Canberra ligger 8 timer foran Oslo på sommertid).
Jeg måtte definitivt utfordre meg selv ofte, og dytte meg ut av min komfortsone for å få venner i et nytt land. Jeg brukte Facebook-grupper for å finne folk jeg kunne snakke med, og jeg forsøkte alltid å være mest mulig sosial når jeg var ute. Det fungerte, det, men allikevel ble jeg selvfølgelig av og til fylt med hjemlengsel. Alle i Australia levde jo fremdeles deres veletablerte liv, med fulle timeplaner og rutiner, og jeg var den nye som ikke kjente folk. Det var definitivt en opplevelse i seg selv, og jeg føler jeg lærte mye om meg selv av å gjøre det.
Ville jeg anbefale andre å flytte til utlandet, for å studere, jobbe eller bare for å forsøke det selv? Selvfølgelig! Og ville jeg gjort det samme igjen selv, dersom forholdene lå til rette for det? Definitivt!
Inspirert? Her er litt mer om hvordan “Working Holiday”-visum i Australia fungerer
- Working holiday…
- Er ett engangsvisum for norske (og endel andre lands) statsborgere i alderen 18 til 30 (inntil fylte 31)
- Lar deg oppholde deg i Australia inntil 12 måneder (de 12 månedene starter fra og med dagen du ankommer Australia, ikke dagen du søker om eller får godkjent visumet ditt)
- Lar deg studere for opptil 4 måneder
- Lar deg jobbe for et sted opp til 6 måneder
- Lar deg forlate og komme tilbake til Australia så mange ganger du vil innen de 12 månedene du har (men tiden du oppholder deg utenfor Australia vil allikevel telle som tid visumet ditt er gyldig)
- Du kan søke om eVisa så lenge du er utenfor Australia når du sender inn søknaden
- Visumet koster 450 AUD (litt over 2700,- NOK, pris per juni 2019)
- Dersom du skulle ha lyst, mens du er i landet på «working holiday»-visum, kan du søke om å få ett år til med samme visum. Det er dog en rekke restriksjoner og krav som skal oppfylles for at du skal få søknaden godkjent. Det beste du kan gjøre er å kontakte immigrasjonsmyndighetene i Australia dersom du ønsker å gjøre dette.
Har du flyttet til utlandet før, eller kunne du tenke deg det?
6 Comments
Det hørtes ut som et fint og spennende år! Jeg har aldri bodd i utlandet selv, det nærmeste jeg kommer er halvannen måned med prosjektoppgaveskriving i Freetown, Sierra Leone 🙂
Det var et fantastisk år! Skulle gjerne ha hatt nok tid mellom studiene og selve flyttingen til å ha spart opp litt penger, slik at jeg hadde hatt mer budsjett til å reise rundt da jeg var der nede, men sånn ble det ikke. Sierra Leone høres jo fantastisk spennende ut å skrive prosjektoppgave i, da. 😀
Tak fordi du delte dine oplevelser, fra dengang du boede i Australien og sikke et spændende år du har haft. Jeg har aldrig boet i udlandet men hvis jeg skulle en dag ville det enten blive Australien eller USA.
/Annette
Det var et utrolig spennende år – morsomt å prøve noe helt nytt! Det satt ting virkelig i perspektiv for meg, både ift. hvor glad man er i de her hjemme, eller hvor vanedyr man egentlig er (i Norge spiser jo alle brødskiver til enhver tid, mens der nede var påleggsutvalget skikkelig lite – ingen danske smørrebrød i nærheten). Ville gjerne forsøkt meg å flytte til et nytt land igjen på et tidspunkt! 🙂
Dette virker kjempespennende! Skulle gjerne gjort det, men med restriksjoner på 6 måneder i samme jobb virker det plundrete hvis man allerede er i jobb og ønsker å jobbe fulltid videre.
Ganske fantastisk at det går an å reise inn og ut av Australia så mye man vil. Har lyst til å besøke mange av stillehavslandene, men det koster en liten formue hvis man skal fly fra Norge hver gang. Med utgangspunkt i Australia blir det mye enklere!
Ja, det er utrolig spennende, og en kul mulighet! Jeg tror Norge har tilsvarende avtale med hvertfall Canada, og det tror jeg er opp til 35 år. Det ultimate er jo om en kan gjøre dette mens man er mellom jobber, dersom jobben din er utrolig kul og kan gi deg permisjon for lenger enn 6 mnd, som et «gap year» etter endt utdanning eller dersom en har mulighet til å jobbe selvstendig. Å bruke Australia som «base» for stillehavslandsbesøk er jo en fantastisk idé! Det skulle jeg gjerne ha gjort, altså. 🙂