I månedsskiftet oktober/november blir to viktige, tradisjonelle og kjente festivaler holdt rundt omkring i hele Thailand. Disse heter Yee Peng og Loy Krathong, hvorav en feires i lufta, og en på vann. Byen Chiang Mai er en av de mest kjente, og beste stedene hvor du kan feire begge – men de feires altså over hele landet. Det å få være med på å feire festivalene var hovedgrunnen til at jeg hadde lagt turen til Thailand på nettopp dette tidspunktet.
For å kunne bruke litt plass på å vise bilder og fortelle litt om festivalene har jeg valgt å dedikere ett innlegg til hver festival, selv om de feires parallelt.
Denne posten er om lysfestivalen som feires på elva, Loy Krathong.
Posten om lanternefestivalen Yee Peng kan du finne her.
Men først av alt:
Hva er, og hvor feires Loy Krathong?
“Loy Krathong” er en festival som feires årlig over hele Thailand. “Loy” betyr flytende, mens “krathong” betyr flåte eller kurv. En flytende kurv, altså, og denne er laget av bananblader, dekorert med lys, røkelse og noen ganger mynter.
Festivalen feires i månedsskiftet oktober/november (de faktiske datoene varierer fra år til år, så husk å dobbeltsjekke når de arrangeres det året du ønsker å besøke).
Krathongene settes ut på elven for å ære den Thailandske vannguden, Phra Mae Kong Ka, og de skal også symbolisere at man gir slipp på det gamle, og gi plass for nye, bedre ting som skal komme i fremtiden. Det å gi slipp på din krathong og la den flyte avgårde skal visstnok bringe lykke.
Som nevnt feires det en annen festival samtidig som Loy Krathong, nemlig Yee Peng, der man sender lanterner opp i luften. Begge festivalene arrangeres over tre dager, og i tillegg til de tradisjonelle arrangementene som utslippet av både krathonger og lanterner, er det en stor parade og flere mindre arrangementer som workshops hvor du kan lære å lage din egen krathong.
Jeg besøkte Chiang Mai, som ligger i den nordlige delen av Thailand, for å få med meg disse dagene. Her i byen er det på elva Ping krathongene seiler nedover, og spesielt er det mye aktivitet i området i nærheten av Tha Phae Gate.
Tid for å feire!
Jeg ankom Chiang Mai på en søndag, samme dag som åpningsseremonien for begge festivalene ble holdt. Seremonien bestod av flere ulike deler, med både taler og dans fra en stor scene, samt en massiv parade som gikk gjennom byens gater.
Paraden var, som mange ting generelt er i Thailand, veldig “over the top” (men i en positiv forstand, altså, utrolig forseggjort, med masse detaljer, mye gull, og du kunne virkelig se at folk hadde lagt masse tid og penger ned i forberedelsene sine).
En rekke gigantiske krathonger, noen av de utformet med drager, templer, blomster og mennesker, rullet nedover gatene (som majestetiske, “svevende” plattformer). Noen hadde også hele “lydmurer” som fulgte tett bak seg, gigantiske tårn av høyttalere stablet i høyden, så lydnivået var mildt sagt formidabelt.
Unge jenter ikledd tradisjonelle antrekk, fullt sminket, satt på toppen av noen av krathongene, mens andre deler av paraden bestod av mennesker til fots, gjerne kledd ut innenfor spesifikke temaer. Gatene var proppfulle, og både lokale og turister svermet mellom provisoriske matboder og krathonger. Heldigvis hadde politiet stengt av de aktuelle gatene for all trafikk.
For å være ærlig tror jeg selv ikke tuk-tuk-sjåførene eller motorsyklistene ville kunnet presse seg inn i gatene, da selv bare det å gå mellom a og b tok evigheter. Har du problemer med større menneskemengder tror jeg kanskje ikke paraden er noe for deg.
Mens jeg besøkte Chiang Mai fremstod byen som nokså normal og uberørt av festivalen på dagtid, dog det var enkelte arrangementer en kunne delta også da. En rekke mennesker stod gatelangs og solgte krathonger i alle verdens farger og størrelser, og enkelte tilbød også kurs der en kunne lære å lage sin egen. Lanterner ble også solgt over alt, og mange dekorerte også disse, men i mindre grad enn i krathongene.
Jeg er glad festlighetene foregikk over flere dager, ettersom det var så utrolig mye å se og gjøre. Jeg fokuserte på lanternene til Yee Peng én dag, og krathonger og parade en annen dag. Dette gav meg akkurat tid nok til å få sett litt av alt, og til å få spist noe deilig gatemat.
For å feire Loy Krathong gikk jeg ned til elven Ping, der jeg visste at en rekke mennesker skulle sende krathongene sine nedover elven. Jeg var ikke helt sikker på hvordan arrangementet ville være, men antok at så lenge jeg gikk der jeg så folk, og gjorde “som alle andre”, så ville det bli greit. Jeg fikk kjøpt med en krathong, og tuslet ned til elvebredden.
Ute i elva stod det flere menn, hvis fokus var å få skjøvet krathongene trygt ut fra elvebredden og ned langs elva. Å sende avgårde krathongen din skal visstnok bringe lykke – og da vil du jo ikke at den skal sette seg fast i noe ugress langs elvebredden.
Et ungt par holdt en lysende krathong mellom seg, begge med øynene lukket og hodene lent mot hverandre. Jeg tror kanskje de ba en bønn inni seg. Andre satt alene, noen messet og sang lavt for seg selv. En ung mann ba stille for seg selv, bøyde hodet, fortsatte, bukket igjen. Jeg er ikke personlig religiøs, men i den spesielle stemningen langs elvebredden brukte jeg litt tid på å tenke litt selv. Jeg tenkte lyset, før jeg rakk mannen i elva krathongen min.
Hvor går man for å feire Loy Krathong i Chiang Mai
Det første stressmomentet jeg hadde i forhold til festivalene var nettopp i forhold til hvor jeg skulle gå for å få med meg mest mulig. Et raskt søk på Google gav meg nemlig utrolig mange forskjellige svar…
Og dyre arrangementer! Hæ, hva, hvorfor koster alle disse arrangementene 1500 norske kroner?! (* omtrent 165 USD eller 5000 baht) utbrøt jeg på telefon til Thomas mens jeg Googlet desperat. Jeg visste at Thomas allerede hadde deltatt på disse festivalene, og ettersom han visste at jeg var på lavbudsjett på turen hadde jeg forventet at han ville informert meg om at de var så dyre.
Vel, det viste seg at begge festivalene pleide å være gratis, men at en de siste årene har gjort big business ut av å gjøre om arrangementene til rene turistfeller.
Heldigvis er du absolutt ikke nødt til å dra på en av de dyre eventene for å delta i festivalene. Faktsk er disse arrangementene noe du bør unngå (med mindre du er villig til å betale i bøtter og spann for å få tatt de perfekte, staga bildene til sosiale medier), for de har ikke spesielt mye med de opprinnelige festivalene å gjøre.
For å delta på de gratis arrangementene i byen, gå nedover mot elva Ping, i nærheten av Nawarat Bridge (dette er hvor jeg var). Her finner du krathonger, matboder, mye mennesker og stadig vekk fyrverkerier. Du kan også se lanternene som sendes opp i det fjerne herifra.
Kan hvem som helst delta på Loy Krathong?
Ja, Loy Krathong er et arrangement som passer for alle. Du kan, som nevnt, delta på de mer turistifiserte (men sikkert mer billedskjønne) eventene, men gratisversjonen langsmed elvebredden er stappfull av både turister og lokale. Dette betyr at du også kan delta på arrangementet selv om du er på et strengt budsjett.
Krathonger selges over alt langs elva, og også rundt om i byen, på gata, i alle slags design og størrelser. De er ganske billige, dersom du ønsker å sende ut en selv, bare sørg for å kjøpe en som er laget av materialer som ikke skader miljøet.
I forhold til klær kan du kle deg i akkurat hva du måtte ønske – her er ingen dress code. Jeg så folk i alle slags klær, og du trenger ikke mase med å pynte deg veldig (husk, det er veldig varmt og mye luftfuktighet), men jeg anbefaler så absolutt at du tar på deg godt skotøy. Det blir mye gåing disse dagene!
Dette innlegget er ett av flere skrevet fra min alenereise til Thailand i november 2019. For å lese mer om denne turen, klikk her. For andre reiser jeg har hatt alene kan du klikke her.
4 Comments
Så gøy at du fikk vært med på hele to festivaler da du var i Thailand! Og det virker ekstra gøy da det er litt «over the top», synes nå jeg 🙂 Dumt å betale dyre summer for noe du kan få med deg helt gratis. Flotte bilder har du fått likevel, staget eller ei, og opplevelsen er nok minst like bra uansett 🙂
Ja, noe av det beste jeg vet, sånn fotomessig på tur, er når ting er «over the top». Her i Skandinavia er man jo vant med så mye minimalisme, så det er morsomt med kontrastene. Var veldig fornøyd med å få opplevd begge festivalene, også gratis i tillegg! Og da ble jo ikke bildene staga, da var det bare å «luske rundt» (noen fordeler har en jo med å reise alene) og fotografere det man så. 😀 Takk skal du ha!
Så utrolig vakkert! Feires disse festivalene alltid på samme tid? Ser absolutt ut som noe man burde få med seg. 😀 Prisen for turistarrangementet virket jo helt sinnsyk… Som Tina skriver her, er det jo dumt å skulle betale (så mye!) for noe som du faktisk kan gjøre gratis (som du gjorde). :p
Ikke sant? De feires alltid samtidig, men tidspunktet for når de feires varierer fra år til år. Stort sett en gang i månedsskiftet oktober/november. Vil absolutt anbefale det, helt magisk! 🙂 Og ja, man ville jo fått noen utrolig fine bilder (fotonervene kribla da noen av de andre jeg møtte viste meg bilder derifra), men til en så stiv pris valgte jeg å heller gå for det litt mer rotete men autentiske. Og det er jeg i grunnen godt fornøyd med. 😉