2020 er (endelig) over. Og for et år det var!
Det som begynte som et helt vanlig år, fylt med planer og rutiner og hverdager, forandret seg brått til å være preget av en stor hendelse som har forandret hverdagen og livet for mange. Med massive endringer over hele verden, som høye døds- og smittetallene, lockdown, reiserestriksjoner og en rekke mennesker som mistet jobben, bedrifter som gikk konkurs… det har definitivt vært et år for historiebøkene.
Å skrive en oppsummeringspost om året som har gått er normalt en av favorittpostene mine. I år er jeg derimot ikke helt sikker på hvor jeg skal begynne.
Jeg mener, alt begynte jo så normalt…
Vinter
God Morgen Norge og planlegging av foto-workshop
Okei, så begynte det kanskje ikke -helt- normalt. En av de aller første tingene jeg gjorde i 2020 var nemlig å møte Renate fra Renates Reiser en grytidlig morgen på Aker Brygge, hvor vi begge deltok på live-sending med God Morgen Norge, hvor vi snakket om det å reise alene. Dette må nok være en av de mest spennende men også skumleste tingene jeg har gjort til nå. Å være på live-TV er ikke noe jeg hadde sett for meg at jeg ville oppleve, og selv om jeg var utrolig nervøs i forkant, var det også en utrolig kul ting å få være med på.
I januar begynte Thomas og jeg å planlegge, sammen med reisebyrået Travel Beats, noe som ville blitt til en fantastisk opplevelse. Vi ble nemlig spurt om vi hadde lyst til å holde en workshop om fotografering – i Sør-Afrika! Selvfølgelig ville vi det! Vi brukte timevis på planlegging, undersøkelser og på å gira oss opp. Ikke bare ville dette bli vår første tur til Sør-Afrika, men det ville også være første gang vi skulle holde workshop sammen. Men, som med mange andre ting i 2020, endte dessverre ikke kurset opp med å gjennomføres.
Ski på Beitostølen
En av flere ting vi derimot fikk gjennomført før verden stengte ned, var en helg på Beitostølen i januar, der vi fikk bo i en av de splitter nye leilighetene på Riddertunet. Beitostølen var dekket av snø, et skikkelig vinterlig eventyrland badet i sol. På tross av at både Thomas og jeg er født og oppvokst i Norge har vi særdeles lite erfaring med å gå på ski. I løpet av denne helgen fikk vi derimot forsøkt oss både på langrenn og alpint (eller «bortover- og nedoverski»).
Jobbreiser
I februar ble jeg sendt til Flatanger med jobben, i et samarbeid mellom Olympus og Scandinavian Photo. Her fikk jeg teste ut noe helt nytt kamerautstyr, møte spennende mennesker og se ville havørner tett på ute til havs. Dette var en helt utrolig opplevelse, noe som gjorde meg ivrig etter å få se mer av mitt eget land – noe jeg jo til de grader fikk tid til i løpet av 2020.
Jobben sendte meg også på en liten tur til Borås i Sverige, hvor jeg endelig fikk møte noen av mine svenske kollegaer, og delta på kurs. Det var gøy å endelig få møte noen av menneskene jeg hadde jobbet tett sammen med i virkeligheten.
Avslapning og kos med både venner og familie i Norge og Sverige
Thomas og jeg hoppet på toget til Larvik en helg for å besøke Farris Bad, et fantastisk spa-hotell som ligger helt nede i strandkanten. Her hadde vi tid til å bare nyte og slappe av, med massasje, ulike typer sauna, god mat og jeg fikk til og med badet i det iskalde havet(!)
Vi fikk også tid til en helgetur på fjellet, i ei hytte idyllisk plassert mellom snødekte fjell, sammen med venner. Aking og basing i snøen, god mat og samtaler (blant annet med mange «tenk om…»-situasjoner om dette viruset vi hadde hørt om) kjennes som noe vi gjorde sist for en evighet siden idet jeg skriver dette.
Dørste helgen i mars feiret tanten min som bor i Sverige 50-årsdagen sin, og hele familien samlet seg på Ästad vingård rett utenfor Gøteborg. Thomas og jeg benyttet anledningen til å ta en overnatting i Gøteborg i samme slengen, hvor vi dro på «vinbar-hopping» og spiste deilig, fersk sushi, før vi møtte resten av familien.
Helgen var fylt med spa, vin, mat og latter – en helg som virkelig kjentes avslappende lagt inn i sjela – noe som kom godt med å se tilbake på i tiden i etterkant mens vi var «stuck» hjemme. (En post om denne reisen er underveis).
Fire dager etter vi kom hjem fra Sverige erklærte WHO en verdensomspennende pandemi. Norge gikk i unntakstilstand, og jeg ble permittert fra jobben.
Høydepunkter: Å møte og få være på TV sammen med Renate, planlegging av spennende eventyr, jobbreiser, spa og tid med familien – samt tapre forsøk på ski.
Vår
Og så traff pandemien verden med full styrke – og ting endret seg raskt.
Covid-19, lockdown og et annerledes år
12. mars dro jeg inn på kontoret, akkurat som jeg gjorde alle andre dager. Det var en torsdag. Mens jeg satt og jobbet tok jeg meg selv i å stadig besøke nettaviser, og lese om covid-situasjonen. I flere av de siste dagene hadde jeg diskutert med meg selv om jeg egentlig burde ta med meg jobb-PCen hjem fra jobb, bare sånn i tilfelle, ettersom det så ut som en måtte belage seg på hjemmekontor. Rett før lunsj kom sjefen forbi, snudde seg mot meg og sa «Du, i dag tror jeg kanskje du skal ta med deg laptopen din når du drar hjem fra jobb, okei?» Jeg nikket. Jeg tok med meg laptopen, og på t-banen på vei hjem den dagen satt jeg ovenfor en mann på TV-banen som klamret seg til de to gigantiske PC-skjermene han bar med seg. Det var den siste dagen jeg reiste til kontoret.
I løpet av vårmånedene ble jeg først permittert, før jeg mistet jobben. Jeg begynte den omstendelige prosessen med å søke nye jobber, jeg søkte meg inn på et enkeltemne på universitetet, jeg leste en rekke bøker, og jeg begynte å gå tur. Veldig mange turer!
Dette fik meg til å lage en post med utgangspunkt i noen av mine favoritt-gåturer i Oslomarka. Det snødde fremdeles da vi begynte å campe ute – mest sannsynlig et resultat av brakkesyke og et desperat behov for å se noe annet enn innsiden av leiligheten vår. Dette medførte at jeg også postet et innlegg om overnattingsturer i Oslo.
Når jeg nå ser tilbake på disse første månedene av lockdown, den nye hverdagen, kjenner jeg allerede på en slags form for nostalgi. Alt var litt skummelt og nytt, men samtidig også litt spennende. Det at man ikke kunne gi andre en klem eller ta hverandre i hånda eller være sammen medførte at man måtte finne nye, kreative måter å møtes på. Alle satt i gang med nye hobbyer – baking, online-kurs på nett, trening over internett, yoga-kurs fra hjemmekontoret eller innkjøp av 10 nye planter. På kvelden så vi filmer på Netflix, noen ganger også sammen med andre, men uten at vi fysisk var sammen for å se de.
Avlyste reiseplaner
Som nevnt skulle Thomas og jeg holde en 10 dagers fotograferings-workshop i Sør-Afrika, men som på grunn av covid ble avlyst. Det var derimot ikke bare denne planen som ble avlyst. Den planlagte jenteturen til Riga i mars ble også kansellert, og det samme ble New York-turen Thomas og jeg hadde kjøpt sammen i julegave til hverandre. – Jeg håper vi i det minste kan få reist til noen av julemarkedene vi hadde planlagt, husker jeg at jeg tenkte. Som de fleste av oss nok vet nå, fikk vi heller ikke gjort det.
Høydepunkter: Mye tid til å gå turer i skogen, samt tid til å tenke/lese og rydde opp hjemme.
Sommer:
Lokale reiser innad i Norge
Etterhvert som sommeren nærmet seg så det ut som om verden sakte skulle åpne opp litt igjen. Antallet covid-smittede begynte endelig å gå ned, og dette, sammen med lengre, lysere dager, gjorde at håpet om en mer normal hverdag igjen meldte seg.
Selv tilbragte jeg mesteparten av sommeren i Oslo-området. Jeg skulle gjerne sett mer av vårt vidstrakte land – men ettersom jeg fremdeles ikke hadde fått meg jobb var jeg redd for å bruke for mye penger. Jeg hadde også fått plass på et enkeltemne som ble avholdt digitalt i regi av et universitet i markedsføringsledelse, så dagene ble brukt til enten reising i nærområdene, eller til studier.
Kortreiste opplevelser ble i grunn essensen av reise i 2020. Jeg ruslet gatelangs i Oslo, og jeg tok ferge ut til øyene ute i Indre Oslofjord. Selv om det fremdeles var restriksjoner og smittevern, var disse av mindre alvorlig karakter enn vi hadde hatt i løpet av sommeren.
Jeg var heldig, og fikk oppleve flere nye ting her i hjemlandet i løpet av året. Disse var definitivt høydepunkt i et år som stort sett ikke bestod av dager verdt å reiseblogge om.
Overnatting i en tretopphytte
Å sove i en tretopphytte er noe jeg hadde drømt om i flere år. Jeg tror kanskje det er noe med mitt indre barn som blir ekstremt gira bare av tanken, det minner meg om å være barn, og gleden av små ting som å kunne klatre i trær og være ute. I løpet av sommeren 2020 fikk jeg ikke bare sove i én, men to tretopphytter, og det levde så absolutt opp til forventningene.
Tretopphytter Oslofjord var den første tretopphytten jeg besøkte. Jeg fikk til og med lov til å invitere med noen venner, så Hanna, Chris, hunden deres Albus, Caroline, Thomas og jeg tilbragte en helg høyt oppe i tretoppene, med en fantastisk utsikt utover Oslofjorden. Å våkne grytidlig opp på Tretopphytter Oslofjord av lyden av ekorn som jaget hverandre over hyttetaket, og så se an av de mumse i seg frokost rett utenfor soverommet, var en helt utrolig opplevelse.
Den andre tretopphytta jeg besøkte var Fosstopp. Med sin utrolige plassering rett ved siden av ei stri elv og et fossefall, var det perfekt plass til Thomas, Ingeborg, Raul og meg. På Fosstopp fikk vi også prøve flere ulike lokalproduserte råvarer, både av mat og drikke, vi fikk badet i elva, og vi fikk besøkt en bifarm der vi fikk lære mer om honningproduksjon.
Glamping
Vi fikk også forsøke oss på glamping (ellers kjent som glamorøs camping). Jeg elsker camping, og det nærmeste jeg hadde kommet clamping tidligere var da vi overnattet i Sahara i 2018. Morsomt nok finner en flere elementer fra Marokko også hos Breiva Gjestegaard. Her får du både deilig luksus i å ikke måtte bære med deg eller sette opp eget telt, og sove i en ordentlig seng, samtidig som du fremdeles får alle fordelene med å være utendørs. Perfekt!
Synshorn Via Ferrata
Jeg fikk også endelig forsøkt meg på en Via Ferrata for første gang. På en helgetur til Beitostølen sammen med moren min, stefaren min og Thomas fikk jeg gått Synshorn Via Ferrata – en relativt luftig opplevelse.
Senere reiste Thomas og jeg tilbake til Beitostølen, sammen med en pen bukett andre reisebloggere, og fikk gått flere turer i området. Vi fikk krysset av tre mindre topper på samme dag, før vi tok en avkjølende dukkert i et fjellvann (som vi i etterkant oppdaget var fullt av rumpetroll).
Vi fikk også testet ut en liten staycation midt her hjemme i Oslo. På en helt vanlig ukedag, etter endt arbeidsdag, hoppet Thomas og jeg på trikken opp til Oslo Hostel Rønningen på Kjelsås. Her ble vi servert en utrolig deilig, hjemmelaget middag, før vi fikk suse avgårde på el-sykler i styrtregn. Før vi dro hjem igjen dagen etterpå fikk jeg til og med være med å mate hønene som bor rett utenfor hostellet. Herlig!
Kanopadling
Etter å ha forsøkt oss på en liten dagstur med kano tidligere på sommeren, bestemte vi oss sammen med en gjeng venner for å legge ut på et skikkelig kanoeventyr. Jeg holder på med et blogginnlegg (samt en vlogg) fra da vi brukte fire dager på å padle Nordmarka på langs i Oslo.
Skæring Strand og Aarhus, Danmark
Tidlig i 2020 bestilte Thomas og jeg en ukes ferie til Danmark sammen med familien min. Ettersom smittetallene var synkende, og grensene åpne, vi kjørte privat bil og sommerhuset vi hadde leid ikke lå midt i en storby, bestemte vi oss for å gjennomføre reisen. Dette betød at vi fikk en herlig uke på Skæring strand sammen med familien, hvor vi gikk turer på den hvite (med vindfulle) sandstranden, samt fikk oppleve noen av severdighetene Aarhus har å by på. Jeg har ikke postet innlegg fra denne turen, ettersom grensene stengte igjen før jeg rakk det – men det kommer senere.
Høydepunkter: Lenger og lysere dager og kvelder, mange nye opplevelser i Norge, kvalitetstid med familie og venner, og føle litt på et slags håp igjen.
Høst
Oslo-lockdown, hjemmekontor og nye hobbyer
Høsten kom snikende, og med den kom også bølge to av smitte, noe som resulterte i nye restriksjoner og ny lockdown. Jeg hadde heldigvis fått meg en midlertidig stilling, og rakk å møte mine nye kollegaer i noen få uker før vi alle ble sendt hjem på hjemmekontor.
Hjemmekontor har definitivt noen fordeler – kaffen er bedre, det finnes alltid alternativer jeg kan spise til lunsj, og min eneste kollega på hjemmekontoret er utrolig kjekk. Jeg kan sove lenger og jeg kan ha på meg hva jeg vil foran PCen. Men ettersom ukene gikk, og dagene bare blandet seg sammen til en grøt – er jeg egentlig på hjemmekontor eller bare hjemme nå? Har jeg PCen åpen foran meg eller ikke? – kjente jeg savnet etter å se og gjøre ting melde seg. Det å se noe annet enn innsiden av hjemmets fire vegger.
Tønsberg og Verdens Ende
Bare for å få et lite avbrekk bestemte vi oss for å dra til Tønsberg og Verdens Ende på en liten helgetur. Vi sov på en campingplass, i verdens minste hytte, spiste god mat og fikk massevis av frisk luft.
Beitostølen og topptur opp Bitihorn
Akkurat før høsten bikket over til vinter reiste Ingeborg, Thomas og jeg tilbake opp på Beitostølen. Opprinnelig var planen at vi skulle gå over Besseggen denne helgen, en av de mest kjente toppturene i Norge. Men været ville det annerledes. Snø, is og minusgrader gjorde at vi til slutt måtte utsette planen til neste år. Istedet endte vi opp med en topptur opp Bitihorn og litt eventyr rundt i området, alt mens vi beundret fjellets fantastiske høstfarger ispedd noe snø her og der. (En egen post fra denne turen er også underveis!)
Vel hjemme igjen brukte vi endel tid på å redusere hvor mye ting vi har i leiligheten. Det er så absolutt et krevende prosjekt, som både er ganske emosjonelt og tar mye tid, men som så absolutt er et prosjekt jeg liker å gjennomføre. Jeg har oppdaget at jeg knytter alt for mange følelser til ting, og dermed beholder de av den grunn. Med andre ord er det en slags indre prosess å komme til det punktet hvor en innser at man ikke trenger å beholde alle tingene for å beholde minnene eller følelsene.
Jeg kjøpte meg også et keyboard, og lærte meg å strikke, to nye hobbyer jeg håper jeg kan bruke 2021 på å bli bedre til. Og jeg leste totalt 50 bøker, noe som lot meg dra ut i verden og oppleve spennende eventyr også fra mitt eget soverom.
Høydepunkter: To helgeturer og tid for å ordne opp hjemme i leiligheten og pleie nye interesser.
2020 – 2021 – hva nå?
Alt i alt endte mesteparten av 2020 opp med å handle om forandringer. Forandringer av planer, arbeidssituasjon, nye ting prøvd og nye hobbyer oppdaget. Jeg prøvde i det lengste å holde entusiasmen oppe på reisebloggen, ved å skrive om kortreiste opplevelser, og møte fantastiske mennesker i Norge for å lage content med, slik at jeg kunne inspirere nordmenn og forhåpentligvis også flere etter lockdown. Men, ettersom smittenummerene igjen steg, og Oslo fikk nye restriksjoner og senere ny lockdown, gikk etterhvert både inspirasjon og motivasjon mer og mer i dvalemodus.
I det jeg skriver dette, i januar 2021, har Norge enda strengere regler og anbefalinger enn vi hadde i 2020. Det å holde seg frisk er selvfølgelig hovedfokus for oss nå. Jeg er heldig og er frisk, har unngått å bli syk, og har muligheten til å jobbe hjemmefra. Jeg gjør mitt beste for å være positiv og holde på motivasjonen. Som regel lykkes jeg.
Planer og reiser
Per nå har jeg ingen reiseplaner for 2021. Jeg håper at vi etterhvert vil få muligheten til å reise litt, å se nye spennende steder i vårt eget lang, og kanskje til og med senere i løpet av året kunne dra på eventyr også utenfor Norges grenser. Det føles litt merkelig å gå inn i et nytt år uten noen konkrete planer. Det å kunne reise er definitivt et privilegium jeg har tatt litt for gitt før Covid. Men det viktigste er tross alt dette: jeg er frisk. Jeg har det greit.
2021 blir kanskje ikke (det ser hvertfall ikke slik ut per nå) det året vi kan reise langt vekk. Kanskje må vi dette året reise enda mer lokalt enn i fjor, og finne flere eventyr inne i oss selv. Jeg håper på lange, varme sommerkvelder utendørs, i hengekøya, på telttur, sammen med venner. Og jeg håper selvfølgelig i smug at jeg vil kunne reise til et varmere sted i år, men det er ikke noe jeg holder pusten for.
Å være reiseblogger i et år der man skal unngå å reise har definitivt vært annerledes. Jeg har blitt tvunget til å måtte gå flere runder med meg selv om hva jeg vil dele, og til å tenke kreativt og komme opp med nye idéer. Jeg har noen spennende idéer på blokka, som jeg håper å kunne få dele med dere etterhvert her på bloggen.
Jeg håper 2021 etterhvert vil vise seg å bli et bedre år enn det forrige. For oss alle. Jeg håper vi igjen kan få reise og ha opplevelser, samtidig som vi holder og friske og trygge. Jeg håper alle dere som leser dette vil få et fantastisk år, og at dere fremdeles vil lese bloggen min – enten det er saker fra kortreiste steder eller mer eksotiske destinasjoner vi kan drømme om i fremtiden. Takk til alle som leser, kommenterer, deler og jobber med meg.
Godt nyttår!
Comment
2020 har vært et veldig spesielt år, men det virker som du har fått opplevd ganske mye på tross av reiserestriksjonene. Via ferrata (eller Ferrari som autokorrektur insisterer på å skrive) ser skikkelig artig ut, har hatt lyst til å prøve det selv, men aldri gjennomført. Kanskje 2021 er året jeg endelig får gjort det!
Trist å høre at du mistet jobben, men godt å høre at du har fått ny jobb igjen. Jeg er optimistisk på at ting vil normalisere seg nå som vaksinering har startet, men det tar jo naturligvis tid.
Godt nyttår og gleder meg til å lese om turene fremover når det blir mulig igjen 😊