Drøye to timer kjøretur fra byen Tanger, eller omtrent 3,5 timer (fire med buss) fra Fez (hvor vi reiste fra) ligger Chefchaouen, eller “Den blå byen”. Denne lille byen er kjent for sitt blåmalte sentrum, hvor både bygninger og asfalt er malt i alle tenkelige nyanser blått. Chefchaouen er ett av disse stedene jeg har sett stadig dukker opp i feeden min på Instagram, og som jeg var veldig nysgjerrig på å få sett med mine egne øyne. Kunne det virkelig være så kult? Så blått? Vi måtte bare se selv!
Den blå byen ligger oppe i fjellene, noe som gjør den til et kjøligere sted enn mange av de andre byene i Marokko. (Da vi besøkte i november tok vi med oss ekstra klær i tilfelle det var kjølig, men trengte det ikke. Hadde vi derimot blitt over natten ville vi nok trengt det da solen gikk ned).
Som nevnt reise vi fra Fez til Chefchaouen. Vi hadde lest på nett at det var flere busser som kjørte strekningen daglig. Derimot, da vi skulle bestille billetter, så vi at bussene var utsolgt?! Åhnei! Betød dette at vi måtte vente en hel dag før vi kunne reise? Etter hva internett fortalte oss var det kun to ulike bussoperatører som kjørte strekningen mellom disse to byene. Dette viste seg heldigvis ikke å stemme.
Kanskje den beste, men ikke mest kjente måten å reise fra Fez til Chefchaouen
Om morgenen samme dag som vi ønsket å besøke Chaouen dro vi til busstasjonen i Fez, og fikk booket billetter gjennom et lokalt busselskap. Disse bussene hadde flere avganger gjennom hele dagen. At dette var et alternativ virket som var noe de fleste turistene ikke var klar over – vi var faktisk de eneste turistene på den relativt fullpakkede bussen. Da Thomas lente seg over for å tilby meg en Läckerol tittet den eldre marokkanske damen på andre siden av midtgangen nysgjerrig på oss. Han smilte til henne, og rakk pastillesken mot henne, og hun tok lykkelig en pastill selv som hun gumlet i seg.
Bussen stoppet flere ganger på veien. Både for at nye passasjerer skulle få komme på, og ett lenger stopp der en kunne rekke å kjøpe litt mat, drikke eller gå på toalettet. Jeg stirret ut av bussvinduet mens større byer, mindre landsbyer, en flokk høner, restauranter, sauer og mennesker i alle aldre suste forbi utenfor. Utenfor de større byene hang hele dyreskrotter hengt opp ved siden av restaurantene, noe som for meg som europeer så litt morbid ut (og jeg tenkte også over at skrottene hang ute i varmen, og rett ved veien der biler, busser og dyretransporter virvlet opp støv fra veiene), men dette så ikke ut til å være noe de lokale engang hevet øyebrynene over.
Da bussen stoppet for å plukke opp flere passasjerer og en bil kjørte helt opp til siden av bussen lente jeg meg mot vinduet for å se hva som skjedde. En mann åpnet bagasjerommet på bilen og dro så opp ikke én, men fem levende kalkuner, som han flyttet fra bilen og inn i bagasjerommet under bussen(?!)
Definitivt en interessant og meget lokal måte å reise til et relativt turistifisert sted. Det var også billig, like raskt som de andre busselskapene vi hadde lest om, og betød at vi kunne lene oss tilbake og bare slappe av på bussen.
Den eneste ulempen med de lokale bussene var at de ikke stoppet midt i Chefchaouen. Dette medførte at vi måtte gå av bussen og finne en taxi det siste stykket opp til byen (en omtrent 15 minutters kjøretur, noe vi betalte ca 20 dirham/2,3 USD eller 20 norske kroner for). Vi bekymret oss litt i forveien for om det ville ta tid å finne taxi, men idet bussen stoppet var vi flere som gikk av, og en taxi som vi alle kunne dele dukket raskt opp.
Hvorfor er Chefchaouen malt blå?
Dette er noe jeg alltid har lurt på. Var det kun en gimmick for å få turister til å besøke? Det verserer tydeligvis flere teorier omkring denne blåfargen. Den ene er at blåfargen medførte at mygg holdt seg unna byen. En annen populær teori er at byen ble malt blå av jøder som gjemte seg fra Hitler på 1930-tallet. Blåfargene skal visstnok minne menneskene på at de skal leve et spirituelt liv, og symboliserer himmelen.
Hva gjør man i Chefchaouen?
Personlig reiste vi på dagstur hovedsaklig for å fotografere, utforske og se den blå byen med egne øyne, men mange reiser til byen for et lenger besøk. Selv om Chefchaouen er en relativt liten by er det over 200 hoteller her, så det er nok av plasser som kan ta seg av turistene som strømmer til byen for å se blåfargene. Chefchaouen er kjent for å være et supert sted for shopping, spesielt for oster laget av geitemelk og ullprodukter.
En annen ting som gjør Chefchaouen populært blant turistene er hvor lett tilgjengelig marihuana er her. Nå prøvde jeg meg hverken på shoppingen eller marihuanaen, dog jeg ble tilbudt begge deler i utstrakt skala gjennom dagen. Jeg prøvde meg derimot på maten, kaffen og den ferskpressede juicen – og alle tre var helt herlige.
Atmosfæren i Chefchaouen, på tross av at byen er relativt turistifisert, føltes veldig avslappet og koselig. Folk var generelt sett veldig vennlige og imøtekommende. Én ting jeg derimot la merke til var at de lokale definitivt ikke ville risikere å bli med på bilder. Folk bråstoppet, eller gikk til og med omveier rundt oss bare de så mye så et kamera. Flere lokale stoppet også for å takke meg for at jeg senket kameraet da de passerte meg, som signal på at de trygt kunne passere uten å risikere å bli et motiv.
En ting som fikk meg til å smile stort var hvor snille de lokale i byen var mot de mange løskattene; kafeeiere lot for eksempel katter ligge å sove på stoler, i sofaer og hvor nå ellers kattene ville sløve. Denne bestemte seg for å være med Thomas og meg til lunsj:
På vei hjem igjen fra Chefchaouen tok vi en av de offisielle “turistbussene”. Denne stoppet i Chefchaouen, noe som sparte oss fra taxituren tilbake til der vi hadde blitt sluppet av tidligere samme morgen. Fire timer buss hver vei for en dagstur virker kanskje litt i overkant, men for oss var det definitivt verdt det. Selv om Chefchaouen (naturlig nok) er et yndet motiv på Instagram, var det helt klart noe eget ved å besøke og se stedet med egne øyne.
Vi kunne ha tilbragt natten i Chefchaouen, men ettersom hovedattraksjonen for oss var å se den blå byen var det å bli værende etter solnedgang ikke en prioritert. Ved å reise tilbake til Fez fikk vi anledning til å sette bagasjen vår igjen på rommet vi bestilte for en ekstra natt, og slapp å dra den med oss samt å lete etter nytt sted å bo for kvelden. Spesielt etter vi hadde sett de kalkunene bli stappet inn i bagasjerommet var vi greit fornøyd med den avgjørelsen.
You might also like
16 Comments
Har hatt lyst til å reise hit en stund. Leste tidligere på Internett at det ikke gikk noen offentlig transport, så takk for tips om at det går flere busser hit nå. 🙂
Ja, nå skulle det ikke være noen problem å komme seg dit, hverken fra Fez, Meknés eller Tanger, etter hva jeg ble fortalt. 🙂 Anbefales!
Hvor ser der dejligt ud også selvom det er et turistet sted. Jeg har været i Marokko to gange og endnu ikke besøgt, Chefchaouen. Jeg håber, at der kommer en næste gang for sikke nogle smukke billeder som inspirere mig helt vidt.
Den mad gør mig sulten og får mig til at savne den lækre marokkanske mad.
Tak for et dejligt inspirerende og smukt indlæg.
/Annette
Chefchaouen var en av de stedene der det definitivt er endel turister, men uten at det følte overturistifisert. Det var fremdeles koselig, og ikke påtrengende selgere, så jeg anbefaler absolutt å ta turen dit. Takk for koselig kommentar, Annette. 🙂
Det ser utrolig flott ut. Artig å lese om historien bak blåfargen og se alle de flotte bildene dere har tatt. Absolutt et sted jeg vil reise til. Jeg ser dere valgte lokalbuss til og det er mange ganger det gir interesanne opplevelser. Utrolig hva folk tar med seg på bussen (I Afrika opplevde vi at en mann tok en stor seng på taket :)). Jeg har bare «så vidt» vært i Marokko og ser at jeg bør ta et lengere opphold i landet.
Ja, det var virkelig et sted som så like bra ut som på bildene jeg hadde sett. 🙂 Dersom tiden strekker til elsker jeg å reise mer lokalt, en får som regel så mange flere morsomme historier og opplevelser på den måten. Vi så i tillegg til kalkunene noen som hadde hatt med seg en sau på en buss, og noen hadde med seg et stort, rundt bord som de forsiktig måtte stå klar for å få ut av bussen, så det ikke skulle rulle ut. 😀 Morsomt! Anbefaler definitivt mer tid i Marokko! 😀
Drømmer om å dra dit! Ser så nydelig ut! ?
Du skriver så godt, Desiree, en fryd å lese historiene dine. Jeg leser alltid hele innlegget. ??
Ja, det var virkelig et sånt sted der man kommer til og tenker «wow, bildene lyver ikke, dette er faktisk så fint som det jeg håpet det skulle være». 🙂 Og tusen, tusen takk for det, Hedda. Så utrolig hyggelig å høre! 😀
Sikken en smuk, blå by! Og smukke fotos, I har taget. Chefchaouen ville jeg også gerne fotografere engang 😉
Det var godt, I fandt en alternativ måde at komme dertil på. Og det er altid spændende og anderledes at køre med de lokale busser. Jeg har især prøvet det i Sydøstasien, fx i Cambodia, hvor mine fødder hvilede på en sæk med ris, som var med bussen. Lidt derfra stod en taske med kyllinger 😉 Den slags oplevelser får man ikke i busser i Norden 😀
Ja, Chefchaouen var helt fantastisk. Takk for det, Bente.
Å reise lokalt er noe jeg så absolutt er fan av, som regel får en mye morsommere opplevelser ut av det enn å reise med de typiske turistbussene eller taxi. En fin måte å møte lokalbefolkningen på er det også. 🙂
Så mange lekre bilder dere har tatt, og morsomt å lese historien fra bussturen. Litt kulturforskjell fra hva vi nordboere er vant til. Spennende sted, som nå har havnet på min uendelig lange bucketliste.
Tusen takk for det, Anne Bente. Chefchaouen anbefales så absolutt, sågar som mange andre steder i Marokko. Et utrolig flott land, med veldig mange flotte fotomotiver. 🙂
En tur med kollektivtransport kan virkelig være et opplevelsesrikt eventyr i seg selv mange steder i verden! I Ecuador puttet de for eksempel en sau inn i bagasjerommet på bussen vi tok, lurer fortsatt på hvordan det var for sauen…
Chefchaouen ser så vakker og spesiell ut, det må være fantastisk å tusle rundt der på oppdagelsesferd med et kamera i hånden!
Og fire timers reise hver vei er da absolutt innafor for en dagstur, særlig når reisen i seg selv blir en opplevelse 😀
Så absolutt! Vi så også noen som tok med en sau ut fra busstasjonen, og var ikke helt sikre på hvordan den var kommet dit (men den hadde kanskje hatt en tur i bagasjerommet den også?)
Chefchaouen var definitivt verdt turen, og fotomotivene dukket opp uansett hvor en snudde seg. Et herlig sted! 🙂
Åh, for et herlig innlegg med nydelige bilder! Dette er et av drømmereisemålene mine, så jeg har lenge hatt lyst til å reise hit. Har derimot trodd det var litt vanskelig og komplisert å få til, men det virker jo absolutt ikke sånn! Herlig med opplevelsene på den lokale transporten. Husker da jeg reiste gjennom El Salvador i «kyllingbuss» og forventet at bussen skulle fylles med levende dyr. I stedet var det to (!) fullsize kjøleskap som fikk plass oppå og inni bussen. Jeg lurer fortsatt på hvordan de egentlig klarte å få det til…
Tusen hjertelig takk for det! 🙂 Å komme seg til/fra Chefchaouen var i grunn veldig enkelt, både med offentlig transport med daglige bussavganger fra Fez/Meknés/Tangier (både via de mer offentlige «turistselskapene», samt med mer lokale busser), eller et par timer kjøretur med leiebil (dog var jeg veldig fornøyd selv med og ikke måtte kjøre i trafikken i Marokko). 🙂 Anbefaler definitivt turen!
«Kyllingbuss», ja, haha, det hørtes ut som litt en av opplevelse, både selve synet av kjøleskapene, samt tetris-effekten jeg kan se for meg det innebar å få stablet skapene i bussen. 😀