Omtrent en time og et kvarters kjøretur fra Oslo finner du Tønsberg, kjent som den eldste byen i Norge. En drøy halvtime videre derifra finner du Verdens Ende. Ja, det heter faktisk det! Jeg hadde aldri besøkt noen av disse stedene tidligere, og med et snev av brakkesyke av alle reiserestriksjonene om dagen bestemte vi for å ta en liten spontantur dit.
Med to biler med glade mennesker forlot vi Oslo en lørdag i august for et lite eventyr. Og det må jeg si, dette var et eventyr som overrasket stort, og som anbefales dersom du er i Osloområdet og vil se noe lett tilgjengelig utenfor byen.
Tønsberg
Tønsberg er som sagt Norges eldste by. Byen ble grunnlagt allerede i år 871, i vikingtiden. Norges mest spektakulære, arkeologiske utgravning er foretatt nettopp her – vikingskipet Osebergskipet ble funnet på Oseberghaugen (og skipet kan ses på Vikingskipshuset i Oslo
Med andre ord: Tønsberg er et ganske spennende sted om du er interessert i historie og arkeologi.
Slottsfjell
Jeg liker når du reiser et sted litt på måfå – og plutselig befinner du deg i en situasjon der du slett ikke har tid til å se alt det viser seg at en burde se der.
Vel fremme i Tønsberg ruslet vi opp Slottsfjell, der vi kunne inspisere både slottruiner og Tunsberghus festning på toppen. Dessverre er det bare smådeler igjen av den originale bygningen, som dateres tilbake til det 13. århundret. Du kan dog utforske det mer moderne tårnet, som i 1888 ble bygget her, som en påminnelse om det gamle slottet som lå her.
Tønsberg havn
Etter å ha utforsket Slottsfjell og området på toppen fortsatte vi ferden over haugen, og videre ned mot havna.
Begge bilder: Caroline
Det er noe spesielt med å gå langs sjøsiden i ei havn på en lys, varm sommerkveld i Norge, synes jeg. Lyden av musikk, latter og klirring i glass sniker seg gjerne ut fra mellom de mange båtene i havna. Dette kvelden var intet unntak. Og på tross av at covid har satt en rekke begrensinger for restauranter og barer, så vi godt med folk som nøt både mat og drikke mens vi gikk forbi.
La Pergola
Kompisen min Simen har de siste årene jobba mye på et prosjekt i Tønsberg, og hadde dermed påtatt seg rollen som lokalekspert. Lørdag kveld hadde han reservert bord til oss på restaurant La Pergola, et italiensk sted nede i havneområdet.
Da vi ankom restauranten så vi, til vår store forundring, at vi hadde fått ikke mer enn tre bord. Det viste seg at, siden reisefølget vårt var til sammen 7 mennesker, og maksgrensa for hvor mange som kunne sitte sammen var 5, hadde vi blitt delt opp. Dette gjorde at middagen ble litt annerledes enn planlagt, det endte på en måte opp med to ulike middager, men sånn er det jo bare i disse dager.
På tross av at sitte-situasjonen var litt nedtur, var resten av middagen fantastisk. Maten var supergod! Til forrett testet jeg ut hvitløksmarinert scampi, og til min store glede fant jeg både glutenfri pizza og pasta på menyen. Jeg fulgte Simens anbefaling om pasta carbonara til hovedrett, og denne var bare helt topp. En flott restaurant med utrolig fin og sentral beliggenhet midt på brygga i Tønsberg.
Med magene fulle av middag var det allerede på tide å forlate Tønsberg, og dra videre til neste destinasjon: Verdens Ende.
Verdens Ende Camping
Ettersom denne turen var relativt spontant planlagt, og det var ønsket at den skulle være lavbudsjett, bestemte vi oss for å teste ut en overnatting på Verdens Ende Camping. Vi hadde to ulike hytter. Thomas og jeg hadde en bitteliten, med to senger og et lite kjøleskap, mens noen av de andre hadde en litt større en. Felles for begge var at det ikke var eget band – men fellesfasilitetene lå kort unna begge hyttene.
Jeg har ikke vært på campingplass siden jeg var kanskje 14, men det var rett og slett en opplevelse i seg selv. Hyttene var enkelt utstyrt, men billige, og dekket de behovene vi hadde for overnatting. Campingplassen lå også supernærme vårt mål for den neste dagen.
Verdens Ende på Tjøme
Helt ytterst på sydspissen av Tjøme ligger Verdens Ende. Og det føles virkelig som det lever opp til navnet sitt. Verdens Ende er nemlig et uteområde som ligger i Færder nasjonalpark, hvor bølgene fra Skagerrak slår nokså heftig inn mot svabergene. Den mest kjente severdigheten er nok det såkalte «Vippefyret», som er bygget opp med steiner funnet i dette området.
Verdens Ende er absolutt verdt å besøke, og til å tilbringe litt tid ved. Gå så langt ut du kommer, og sett deg og se utover havet og bølgene, mens du hører lyden av vind og bølger som slår. Vi besøkte Verdens Ende på en solrik men vindfull dag, og det var utrolig fascinerende å oppleve så sterke naturkrefter i de vakre omgivelsene.
Begge bilder: Caroline
Begge bilder: Caroline
Etter et par timer ute gikk vi tilbake, og bestemte oss for at ventetiden med å få bord til lunsj sikkert ville være verdt det.
Verdens Ende Spiseriet
Utsikten fra denne restauranten er spektakulær. Her ser du både «Vippefyret» og steinene utover vannet, samt noen av de mindre bølgene som sniker seg helt inn til land. Menyen på Verdens Ende Spiseriet består både av retter som hamburger, pommes frittes og løkringer, samt en rekke, ferske retter med sjømat. Jeg bestemte meg for å prøve noe nytt, nemlig hummersuppe. Og jeg ble ikke skuffet!
Det er også verdt å nevne (og besøke) Stall Verdens Ende, en stall du finner rett ved der du parkerer bilen når du skal besøke Verdens Ende. Her kan du få deg både en iskrem og kopp kaffe, se på hester og si hallo til de søte og rare alpakkaene som bor her.
Vårt kortreiste eventyr var over alt for tidlig, og vi hadde ikke annet valg enn å sette oss i bilen for å kjøre tilbake til Oslo. Både Tønsberg og Verdens Ende overrasket meg stort positivt – hit må en reise tilbake en gang. (Jeg har for eksempel allerede lest at Verdens Ende er et sted en også bør besøke i mer ruskevær enn det vi hadde).
Leave a reply