Bright Tomorrow – to måneder bosatt i en seilbåt

Dette er historien om hvordan en sjøvant fyr og ei jente som slet med sjøsyke levde ombord på en svært liten seilbåt i drøye to måneder sommeren 2015.

Etter at jeg fikk bachelorgraden min i juss i juni 2015 pakket jeg og han som da var kjæresten min, Jo, opp leiligheten vår i Kristiansand. Vi solgte og gav vekk så mye av det vi hadde som mulig (en utrolig vanskelig oppgave når du hater å kaste ting), flyttet resten vi trengte å ta med oss inn i vår bittelille seilbåt, og satte seil. I drøye to måneder bodde vi ombord i Bright Tomorrow, en 27 fot (8.22 m) Albin Vega-seilbåt.

Opprinnelig så vi for oss dette som et stort seileeventyr, der vi sammen skulle seile nedover Europa. Vi hadde planer om å starte ut fra Norge, dra via Sverige og Danmark, videre ned til Tyskland og Nederland, for å ende opp nær Belgia, eller kanskje krysse den engelske kanal over til England. Å seile skulle derimot vise seg å være langt mer enn bare deilig cruising med vind i håret.

Men, la oss starte med begynnelsen. Da jeg møtte Jo hadde han alt planer om å seile Bright Tomorrow alene fra Danmark til Australia. Jeg derimot, hadde aldri tidligere engang forsøkt meg på seiling, og var ekspert på å bli sjøsyk så fort båten begynte å bevege seg. Men Jo var veldig innstilt på at dette eventyret måtte prøves, og selv om jeg aldri hadde tenkt tanken før, konkluderte jeg med at dette var noe vi måtte prøve ut. For å forberede meg på å bo ombord i en seilbåt måtte jeg lære å seile, og jeg måtte bli vant med tanken på å bo i et veldig restriktivt, lite område.

Mens vi forberedte oss på turen deltok jeg på en rekke seilkurs. Det var viktig at vi begge kunne seile på egenhånd, slik at den andre hadde mulighet til å hvile mellom slagene. I tillegg var det viktig at, dersom noe først skulle skje, begge visste hvordan man fikk snudd båten rundt og seilt tilbake, dersom først en av oss hadde falt over bord.

Ettersom jeg jo tross alt var helt nybegynner var det mye som føltes overveldende med dette, men viktigheten av dette var ikke noe å gamble med. “The sea is a harsh mistress”, sies det, og å ta risikoene og din egen sikkerhet på alvor er superviktig når du skal gjøre noe som dette. Vi var også ute på flere mindre seilturer for å bli vant med både det å leve på et veldig lite område, bli kjent med båten og seiling, og å forberede oss mentalt på turen.

Etter å ha få plassert vekk de større tingene vi ikke trengte å ha med på turen, og som tidligere nevnt, gitt vekk en haug av eiendelene våres, flyttet vi endelig inn ombord på Bright Tomorrow i det sommeren ankom Norge.

Vårt første stopp var Grimstad. Vi fikk en ganske brutal start, med massevis av bølger og bevegelser, noe som fikk meg til å kaste opp, og Jo endte opp med å styre båten alene mesteparten av de 7 timene det tok. Glamorøst! Et par timer søvn senere var vi i gang igjen, ettersom vi skulle på hyttetur med noen venner for helgen. 14 timer senere(!) la vi til ved hytta, og jeg lurte allerede på hva i alle dager det var vi utsatte oss selv for.

Etter en helg tilbragt med avslapping sammen med venner satt vi seil, og brukte en 10-11 timer på å krysse over fra Norge til Koster, en øygruppe utenfor Strømstad i Sverige. Nevnte jeg at seiling hverken er den mest komfortable eller raskeste måten å reise på? Ja.

Fra Koster var vår opprinnelige plan å komme oss til Grebbestad, men vinden hadde dødd helt ut, så vi startet opp motoren og dunka avgårde. På veien mot Grebbestad passerte vi flere små øyer der flere båter lå ankret opp, og med helt vindstille, flatt hav bestemte vi oss for å endre planen og ankre opp vi også. Å ankre opp betyr at man slipper å betale havneavgifter (og som et eksempel, den daglige havneavgiften i Grebbestad sommeren 2015 var på 350 NOK / 33 USD), og at du kanskje ender opp med en hel liten øy for deg selv. Avslappende!

Så lenge du er sikker på hvordan du skal ankre opp, slik at du unngår å våkne opp midt ute på havet eller vasket opp på land, er dette en fin måte å sove i båten på. Dobbeltsjekk gjerne værmeldingen før du legger deg, slik at du er sikker på at du ikke vekkes opp på en ubehagelig måte av at båten ikke lenger er ankret opp på en god måte.

Hver gang vi overnattet i gjestehavner sørget vi for å kjøpe inn nok mat til de neste dagene (igjen, båten var veldig liten, så mengden mat vi kunne ha ombord var relativt liten). Det neste stedet vi ankret opp var Hamborgsund, et sted som virket kjempefint da vi ankret opp, men med vind som endret retning endte vi opp med en ankeralarm som gikk av gjennom hele natten, selv med to anker ute (en foran og en bak på båten for å forsøke å holde oss i sjakk).

«I just wanna live somewhere where I don’t have to set an alarm in case my home decides to wander off in the middle of the night.»

Vårt neste hjem var Kungshamn. For de av dere som ikke husker det var sommeren 2015 ikke den beste vi har hatt i Skandinavia. Med dagtemperaturer mellom 13 og 15 grader, og 16 grader i vannet var mange av fordelene vi hadde sett frem til ved turen, og ved å ha et hjem som lot oss være mye ute, noe vi kunne se langt etter (svømme i havet, lese på dekk, gå på turer og utforske vårt nye hjem). Dette betød at vi måtte være kreative, og ettersom båten var liten, ikke hadde noe bord innvendig (noe som hadde vært deilig når man skulle spise, lese eller bare kunne sitte ordentlig ved) var det å holde seg inne i båten heller ikke den beste løsningen.

Vi dro derfor ut på noen eventyr på dagtid der vi forlot Bright Tomorrow trygt i havnen, for en latterlig slump penger. Smögen var et av stedene vi besøkte (med ferge), og det var et virkelig vakkert sted.

Etter flere dager i Kungshamn var vår første plan å dra videre til Mollösund, men på vei dit knakk girspaken på motoren, og slik endte vi opp med å måtte endre planene våres. Derfor tilbragte vi den første natten ankret opp til en bøye midt ute på vannet, mens vi la en plan på hvordan vi skulle få til å navigere inn og ut fra ei havn uten en motor som fungerte optimalt. Heldigvis hadde girspaken knekt mens den var i førstegir, så motoren kunne brukes litt, men omtrent bare i halv fart, og det var ingen mulighet for å sette motoren i revers. Med en værmelding som meldte om vindkast opp mot 30 knop senere, og det faktum at vi ikke akkurat befant oss i et veldig beskyttet område, bestemte vi oss for å sakte tøffe litt videre, til Marstrand, ettersom internett fortalte oss at de hadde et Yamaha-verksted der.

I Marstrand, som ikke akkurat var den mest beskyttede havnen (noe som betød mye bevegelser i båten, selv når den lå til kai) kunne verkstedet meddele den nedslående nyheten om at delen vi trengte til motoren kunne ta opptil to uker å få levert. Det var fremdeles både kaldt og mye regn, og det som hadde virket som et deilig eventyr i planleggingsfasen begynte å føles mindre morsomt og mer irriterende. Alt vi kunne gjøre var å vente, og spise pizza.

Etter et par dager fikk vi derimot oppløftende nyheter fra verkstedet, og med et værvindu som endelig spilte på lag brukte vi 11 timer på å krysse over Kattegat til Danmark. Krysningen over var ganske kul, vi passerte store kontainerskip som lå ankret opp mens vi ventet på klarsignal om at det var deres tur.

Heldigvis, selv med en motor som ikke var helt oppegående enda, fikk vi manøvrert oss inn til Frederikshavn gjestehavn. Denne havnen var mye roligere enn Marstrand, både i forhold til le for båten, og for antall folk som var i gjestehavnen, og det faktum at det ved gjestehavnen var tilgang på sykler en kunne låne gratis var en fin overraskelse. I tillegg til dette har Danmark generelt billigere mat, drikke og havneavgiften var bare 150 DKK/22 USD i døgnet i forhold til 29-33 USD i både Norge og Sverige. Endelig var det noe som virket positivt etter noe tid med mye motgang og regn.

Været var dog ikke spesielt fint fremdeles, og med relativt liten plass til å bevege oss på fant vi raskt ut at det å være på ett sted over lenger tid ikke var optimalt. Etter noen deilige dager i Frederikshavn der vi fikk sett endel av byen med de gratis syklene, samt en avstikker til København (med tog), beveget vi oss igjen i sneglefart med motoren over til Sæby.

Sæby er et sted jeg som barn besøkte flere ganger, og det var artig å besøke stedet igjen som voksen. En rekke koselige hus, iskremkiosker, roser i hagene, en vakker kirke, og best av alt – miniatyr-Sæby basert på hvordan Sæby så ut rundt år 1900 en kunne gå rundt inne i og beundre.

Etter Sæby fortsatte vi til Hou, som var 7 timer segling unna. Havneguiden vår sa at Hou ville ha både strand og butikker, og værmeldingen meldte endelig om grader som kunne nærme seg sommer. Kort tid etter vi ankom Hou begynte vi å innse at vi nok antagelig ikke ville rekke å reise noe i nærheten av de distansene vi hadde sett for oss i begynnelsen av reisen. Jo kunne i tillegg ikke stå oppreist inne i båten, da den var såpass lav, og med alt regnet som hadde medført mer tid innendørs enn beregnet var ryggen hans rimelig gåen. Motoren var fremdeles ødelagt, og med en sommer som lot vente på seg (og egentlig aldri kom skikkelig i gang) begynte det sakte å føle som om vi gikk mot høst i stedet for noen sommer.

I stedet for å la dette knekke oss, eller ignorere det og legge storslagne planer for videre seiling, begynte vi å undersøke hvor vi kunne lagre Bright Tomorrow for vintersesongen. Hou hadde også gratis sykler i gjestehavnen, noe som gav oss muligheten til å undersøke området rundt Hou, og gjøre oss klare for neste ledd i eventyret.

Og så begynte planleggingen for neste ledd; å flytte til Australia.

Men først var det masse som måtte gjøres. Alt i båten måtte går gjennom, bokser med det vi ville ha med oss til Australia måte pakkes, forsegles og sendes i forveien, og alt som skulle være igjen i båten måtte pakkes opp på en god måte. Du vil ikke komme tilbake til båten året etter og finne alle tingene dine dekket av mugg, eller ødelagt på en eller annen måte.

Med alt til slutt ferdigpakket, sendt avgårde og klart dro vi tilbake til Norge (med Bright Tomorrow trygt plassert på land) for en liten uke, før vårt neste eventyr startet.

Konklusjon

Å bo ombord på en seilbåt har definitivt en rekke fordeler – og ulemper. Dersom jeg skulle gjort det igjen ville jeg definitivt sørget for å ha mye mindre ting ombord i båten. Jeg ville også definitivt foretrukket en båt som var større, samt gjerne seilt i et område der det var litt varmere klima. Det aner meg etter disse to månedene hvorfor du ofte hører om folk som seiler rundt i Karibien i flere måneder, men sjeldent om de som seiler lenge i Skandinavia (med mindre du er like hardcore som Jarle Andhøy, noe jeg definitivt ikke er).

Fordeler ved å bo på en seilbåt:

• Du har et portabelt hjem, noe som betyr at du kan tilbringe hele dagen på reise eller oppdagelse, og så kan du legge deg pent å sove uten å måtte ordne hotell eller sette opp telt.
• Du får sett en rekke nye, spennende steder, ettersom enhver havn potensielt er ditt nye midlertidige hjem.
• Du får masse frisk luft
• Seiling er gøy, og kan gi deg ganske god trening.
• Du får sett en rekke flotte solnedganger (og soloppganger).
• Utsikten er upåklagelig!
• Du trenger ikke bekymre deg over “normale” regninger, som husleie, elektrisitet osv.

Ulemper ved å bo på en seilbåt:

• Hjemmet ditt beveger seg frem og tilbake. Alltid!
• Du må sørge for at hjemmet ditt er ankret opp riktig, ellers risikerer du at du har forflyttet deg til et tilfeldig sted innen du våkner opp
• Du vil besøke et sted innenlands? Ikke med hjemmet ditt!
• Du vil reise til et sted raskt? Ikke med hjemmet ditt
• Du har ikke eget bad. Båten vår hadde et lite toalett, men ingen dusj. Opprinnelig plan var å ha en utendørs dusj, som kunne varmes opp av solen, men ettersom sommeren aldri helt kom i gang endte vi opp med å bruke mye mer penger og tid i gjestehavner for å bruke fasilitetene der.
• Du har ikke noe faktisk kjøkken! Ingen ovn (hadet pizza), og heller ikke et kjøleskap til å oppbevare fersk mat.

Båten vi bodde i:
Albin Vega, 27 fot

Fordeler: Liten, noe som betød at det aldri var vanskelig å finne plass til den i gjestehavner.

Ulemper: Liten. Ikke mye plass innendørs (jeg kunne akkurat stå oppreist inne i den, og jeg er 168 cm høy). Ingen dusj, bord, kjøleskap eller andre ting egentlig, annet enn et sted å sove eller sitte.