Da vi besøkte Albania i sommer fantes det en rekke organiserte dagsutflukter vi kunne dra ut på, både innad i Albania og i nabolandene. Thomas og jeg hadde selvsagt alt lest oss opp på alle turene, og booket raskt tre ulike dagsturer så fort vi kunne. Opprinnelig ville jeg foretrukket å reise til disse stedene på egenhånd, slik vi gjorde da vi skulle til Tirana, gruppeturer som dette er ikke helt min greie. En kan jo aldri finne den perfekte løsningen for alle i gruppa, noe som betyr at du risikerer å få kjempelang tid et sted som ikke interesserer deg så veldig, mens du må løpe forbi et sted du gjerne ville tilbrakt timer. Uansett, med kun én uke ferie hadde vi ganske lite med tid, og vi bestemte oss derfor å forsøke disse gruppeturene (de er jo ganske flinke til å presse mye innhold inn på de). “En liten smakebit på hvert sted, så kan vi jo se om vi får lyst til å reise tilbake dit senere” tullet vi, mens vi så over timeplanen vår som allerede så ganske fullpakket ut selv før ferien egentlig hadde startet.

Første stopp, Ohrid, Makedonia.

For å starte med begynnelsen. Turene vi reise på var med Apollo. Jeg bare nevner det, men jeg er sikker på at det finnes en rekke andre slike turer tilsvarende denne. Vi reiste med Apollo kun basert på at det var de som arrangerte turer vi kunne bestille direkte på hotellet vårt. Enkelt! I det vi gikk ombord i bussen som skulle frakte oss over landegrensen til Makedonia så jeg meg raskt rundt i bussen. Vi var definitivt noen av de yngste ombord. Dagens guide, Mili, gjorde en fantastisk jobb, både med å underholde oss i bussen (bra jobba å få alle til å le av fantastiske kommentarer og morsomme vitser, uansett alder), og også med å guide oss gjennom dagen. Skulle du få sjansen til å reise på en utflukt der Mili er guide – ikke nøl!

Både byen Ohrid og den fantastiske innsjøen, Lake Ohrid, er på UNESCOs verdensarvliste, både for kulturen og naturen, og er hoved-turistområdet i Makedonia. Med en avstand på ca 3 timer kjøring fra hvor vi bodde, i Durrës, var det en fin avstand for en god dagstur. Det første som slo meg da vi kom frem til Ohrid var hvor fantastisk flott byen var. Små brosteinsbelagte gater ledet vei fra husene som lå spredt litt oppover kantene i byen, og førte nedover mot innsjøen som ligger i byens sentrum. Husene hadde sjarmerende, røde flislagte tak, og innsjøen en fantastisk turkisfarge på vannet som virkelig fikk det til å stå ut og skinne i sollyset. Her var det bare å finne frem kameraene med en gang!

Det første stoppet, derimot, var et gammelt amfiteater, et slott og en kirke. Vi rullet ut av bussen, og forstod raskt at en av de mange fordelene med nettopp en slik gruppetur ville være det faktum at vi var blant de yngste; dette betød at vi kunne få fotografert i vildens sky uten at resten av gruppa måtte vente på oss, ettersom tempoet var relativt sakte.

Jeg elsker å besøke gamle slott og kirker, fordi arkitekturen pleier å være utrolig interessant, med mange flotte detaljer. Så mange fotomuligheter! St. Sophia-kirken som vi besøkte ble bygget en gang mellom år 1000-1400, og er en av de viktigste monumentene i Makedonia. Den hadde både et fantastisk dekorert tak og mange fine detaljer på innsiden, og så flott ut fra utsiden.

  

Etter vi hadde besøkt disse stedene guidet Mili oss nedover brosteinsgatene ned til bykjernen i Ohrid, der vi skulle ha lunsj.

Lunsjen viste seg og ikke være det mest spennende måltidet jeg er blitt servert i løpet av livet. Vi hadde bestemt oss for å bli med på felleslunsj, ettersom vi antok at dette ville gå raskere enn å finne et sted på egenhånd (noe som ville gi oss mer fototid), men maten var ikke spesielt spennende. Skulle jeg reist på denne turen igjen ville jeg nok droppet felleslunsjen og funnet noe på egenhånd.

Etter lunsjen hadde vi noen minutter på egenhånd, som vi brukte til å fly opp drona og forsøke å fange noe av alt det fantastisk vakre i Ohrid.

Så kom det som definitivt min favorittdel ved utflukten; en båttur ut på den fantastiske innsjøen, Lake Ohrid. Vannet var utrolig varmt og hadde den mest fantastiske fargetonen. Mens vi fløy drona så vi en rekke menn kledd i kapteinuniformer, med lua og alt på, mens det som viste seg å være vår kaptein var en mann kledd i helt normale klær. Antageligvis like greit.

Jeg har absolutt ingen formening om hvor lenge vi var ute på vannet, om det var et kvarter eller en time, jeg var alt for opptatt med å fotografere, kjenne på vannet og kanskje fantasere litt om at jeg “tilfeldigvis” skulle dette ut av båten og ut i vannet så jeg kunne bade.

Ohrid er absolutt et fantastisk vakkert sted, definitivt verdt å besøke, og jeg kunne virkelig tenke meg å dra tilbake for å få sett og utforsket mer av byen. Og da ville jeg definitivt sørget for å få badet i innsjøen også!