Too Long Did not Read:
En kort oppsummering av ting som er verdt å se/gjøre (av det vi gjorde denne gangen) i Budapest:
- Se Chain Bridge (og gå over den)
- Nyt utsikten over Donau, Parlamentsbygningen og resten av Budapest fra toppen av Castle Hill (ekstrapoeng om du tar Budvári Sikló for å komme til toppen)
- Dra og flyt rundt (og nyt) på Szechnéyi-badet
- Beundre statuene på Helteplassen
- Dra ut og ta en fest på en ruinbar
- Gå rundt og titt (og handle om du vil) på Central Hall Market
- Ha et rolig øyeblikk på innsiden av St. Stephens basilikaen, og la deg imponere av alle detaljene
- Gå de 364 trinnene opp til toppen av basilikaen, og få igjen pusten mens du nyter den fantasiske 360-graders panoramautsikten over hele Budapest
- Se det ikoniske minnesmerket “Shoes on the Danube Bank”, og reflekter litt over historien bak det
- Spis deilig biff på La Pampa
- Spis digre pannekaker på Bank3
“Bare gjør det, da!”
sa kollegaen min, en smule utålmodig. Kalenderen viste juni, det var salg på flybilletter, og bursdagen til Thomas var om drøyt fem uker. Jeg hadde undersøkt steder i nærheten i Europa, tenkte det hadde vært fint å overraske han med en langhelg til et eller annet spennende steed. Men hvor hadde han alt vært? Hva om jeg gav han en tur til et sted han ikke egentlig hadde så lyst til å reise til? “Han har jo sikkert lyst til å reise hvor som helst han, bare det er med deg. Bare velg et sted, da” Jeg er litt overveldet om dagen, nå som jeg har noen som vil reise jorda rundt med meg – plutselig er det så uendelig mange muligheter der ute. Så mye å se. Så lite tid (og så lite penger?) Argh! Jeg dobbeltsjekket for skrivefeil og sjekket at datoene stemte for sikkert tiende gang, og så trykket jeg på “kjøp billett”.
“Du kan jo ikke bare ønske deg én ting til bursdagen” sa jeg til Thomas, mens han saumfarte hjernen for å komme på annet å ønske seg enn nye fjellsko. “Jaja, da blir det ikke så veldig spennende hva du får i gave da” sukket jeg, og lot som om jeg gav opp. Jeg pakket inn gaven hans i en eske jeg målte opp til å være rundt den størrelsen en eske med fjellsko ville være, og tok den med hjem. Han smiler til meg i det jeg gir han gaven, og jeg ser uttrykket i ansiktet hans endrer seg i det han tar i mot esken og han kjenner vektforskjellen fra hva han forventer seg. “Men… vent, hæ” sier han i det han endelig pakker opp gaven sin. “Men.. herregu..” begynner han å si, men fullfører ikke engang setningen fordi han er opptatt med å gi meg en stor bjørneklem, og så blar han litt i reiseguiden, før han klemmer meg igjen. “Men vent, andre august? Det er jo kjempesnart! Jeg må planlegge! Og pakke!” Jeg ler, lettet over at han er så glad og gira, og enda mer over at jeg nå ikke lenger trenger å holde turen skjult for han lenger. Å lese seg opp på et reisemål, og glede seg til en tur, er mye morsommere å gjøre sammen.
Jeg hater å stresse, særlig når jeg er på reisefot, så jeg sørger alltid for å komme til flyplassen kjempetidlig. Denne gangen var heller ikke et unntak. Vi hadde god tid til å gå gjennom taxfree-en, og fant så gaten vår, som praktisk nok lå ved siden av en bar. “Gratulerer med dagen» sa jeg, mens jeg skjøv en iskald Bulmers over til Thomas.
En ulempe med å reise sammen med noen som er nesten to meter høy, og som består av 80% bein er at jeg alltid ender opp med å sitte i midtsetet. Allikevel er det en liten pris å betale for et så flott reisefølge! Det er også litt morsomt å alltid ende opp ved siden av noen jeg ikke kjenner. På vei til Budapest endte jeg opp ved siden av en ung mann som iherdig leste i en lær-innbundet versjon av Bibelen på ungarsk(!)
Ankomst
Vi landet trygt på bakken rett før halv ti om kvelden, og etter at vi hadde fått tatt ut noen kontanter fra en minibank tok det kort tid før også koffertene våres var på plass. Vi hadde lest at det skulle være relativt rimelig å reise rundt i Ungarn, og på flyplassen hadde vi valget mellom å ta en taxi direkte til hotellet på en drøy halvtime for 7400 HUF (ca 220 NOK / 26 USD), eller en rimeligere buss som ville ta relativt lang tid. Siden det var sent på kveld, og vi hadde bagasje med oss bestemte vi oss denne gangen for å gå for taxi. (Tilføyelse: HUF, Ungarske forinter, ser ganske kule ut, og er verdt å se på).
Omtrent 30 minutter etter vi gikk inn i taxien var vi ute igjen, rett utenfor Opera Guesthouse and Apartments, vårt hjem for de neste tre nettene. Ettersom jeg har cøliaki, noe som medfører at jeg må unngå å spise noe som inneholder gluten, hadde jeg på forhånd undersøkt hvordan utvalget av glutenfritt var i Budapest. Internett hadde gitt meg lovende resultater. De hadde til og med en hel restaurant der alle rettene var glutenfrie, og jeg håpet vi ville ha muligheten til å ta hvertfall én tur dit i løpet av besøket. I det vi gikk ut av taxien oppdaget jeg at Drop Glutenfree restaurant lå rett rundt hjørnet fra hotellet vårt, og jeg oppdaget faktisk restauranten før jeg oppdaget vårt nye “hjem”. Ettersom vi kom frem til hotellet etter deres normale innsjekkstider var over hadde jeg vært i kontakt med NAVN, en av eierne av Opera, og rett etter vi var kommet frem kom han syklende for å sjekke oss inn. Super service! Vi fikk rommet, fikk satt fra oss, og dro ut for å se om vi kunne få oss litt kveldsmat – som viste seg å bli inntatt i flytende form.
Sengene på rommet viste seg å være svært gode å sove i, og vifta gjorde en flott jobb, noe som resulterte i at vi begge sov kjempegodt. En av mine favoritting når jeg er ute på reisefot er å våkne opp på et nytt sted. Det lille øyeblikket før du husker hvor du er, og ikke minst hvor spennende det er å gå ut fra rommet for første gang i dagslys og se rundt på stedet du befinner deg. Spennende!
Vi begynte vår første morgen i Budapest med et besøk på Drop etter en rask dusj – og vi ble definitivt ikke skuffet! De ansatte var hyggelige, kaffen sterk og god, og menyen hadde et rikt utvalg for både de som spiser glutenfritt, vegetarianere o.l. Jeg tok én bit av sandwhichen min, og spyttet den nesten ut igjen; WOW! Den var helt fantastisk god (sånn, “kan dette være glutenfritt”-god, til og med Thomas var enig, noe som ikke er selvsagt da ikke all glutenfri mat er så spennende for de som har andre alternativer). Etter å ha nytt maten og gått gjennom hva vi ønsket å få ut av dagen (å se kule ting, ta bilder, finne noe å drikke, være på ferie) pakket vi dagssekkene og la ut på tur for å utforske Budapest.
Og for en fantastisk vakker by Budapest viste seg å være!
Chain Bridge
Nesten annethvert skritt måtte jeg stoppe for å ta bilde av noe – en husfasade, et monument, eller en buss som hadde strømledningen på toppen som en trikk (hæ?) Vår første pit stop var på en bar ved elvebredden av Donau, rett ved Chain Bridge, hvor vi kom oss inn under tak akkurat i tide før et skybrudd. Her kunne vi nyte utsikten, kalde cidere og hengekøyer. Fantastisk! Etter regnet hadde stoppet krysset vi over broen, og befant oss raskt ved Budvári Sikló, to små taubaner som tok oss opp Castle Hill.
Castle Hill
Etter regnet hadde stoppet krysset vi over broen, og befant oss raskt ved Budvári Sikló, to små taubaner som tok oss opp Castle Hill.
Utsikten på toppen var spektakulær, og vi fikk også sett noen av de mange kjærlighets-låsene som kjærester hadde hengt opp med navnene sine på. Søtt! Opptatt av å se på utsiktene og de store statuene foran Buda Castle hørte jeg plutselig en lyd bak meg, og da jeg snudde meg så jeg fire mennesker utkledd på hver sin hest.
På vei ned igjen fant vi et sted vi kunne lufte drona (på toppen av Castle Hill stod det flere vakter, og Thomas spurte en av de om det var lov å bruke drone noe sted der, hvorpå en av de sa “bare gå litt lenger den veien der, så er det sikkert ok”. Hvorvidt det faktisk var ok vet jeg ikke, men ingen klaget til oss i hvertfall). Etter flyturen var det tid for litt mat, og vi tok en sen lunsj bestående av en tapasfjøl, et glass ungarsk hvitvin og en porsjon av den populære gulasj-suppa som ble servert over alt. Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffa over gulasjen, den smakte liksom ikke så mye (noe jeg ville trodd den skulle, ettersom det selges så mange forskjellige typer paprikakrydder i Budapest?)
Budapest Eye
Vi testet trikken for ett stopp, tuslet over en ny bru, og befant oss plutselig (etter mange, mange fotostopp) foran Budapest Eye. Thomas, som ikke er spesielt glad i høyder (noe som er litt morsomt, han er tross alt 1.97m høy) virket som om han hadde glemt for øyeblikket at han ikke likte høyder, og satte valpeblikket i meg. “Vel, det er jo bursdagsturen din” måtte jeg innrømme, og opp gikk vi. Akkurat i tide til solnedgang. Og wow! Det kan jeg anbefale, det er noe eget å sitte i toppen av et pariserhjul mens himmelen fylles med vakre farger, utrolig vakkert. Kvelden endte med tapas og en stor mugge sangria på deling på Vicky Barcelona. Nam!
The Central Market Hall
Hvis du er like glad i god kaffe som oss kan jeg berolige deg med at Budapest har massevis av det. Etter nok en avslappende morgen tok vi bussen over til The Central Market Hall, en stor bygning der du kunne kjøpe omtrent alt mulig rart (eller bare gå rundt og titte på ting, folk og den kule bygningen som huset markedet). Vi kjøpte noen ulike typer paprikakrydder, en kald brus og iskrem, og så satte vi snuta i retning Szechényi thermal bath.
Szechényi thermal bath
Vi hadde forhåndskjøpt billetter online, fordi det stod at man da ville få gå forbi køen ved badet. Da vi kom frem ble vi derimot fortalt at vi ikke fikk komme inn, fordi badet var fullt(!) Nå skal det sies at vi hadde reist til badet lørdag formiddag, noe som antagelig er den tiden “alle andre” også er der, men at vi ikke fikk komme inn med gyldig billett overrasket oss litt. Et godt tips for å besøke badet er dermed å ikke besøke det på et tidspunkt alle andre er der, eller ved å sette av litt ekstra god tid i tilfelle du må vente som vi måtte. Ettersom billettene våres alt var bestilt og betalt for, og vi dermed var nødt til å besøke badet i løpet av lørdagen, gikk vi litt slukøret bort til en kafé i nærheten, og ventet med litt kald drikke. Da vi kom tilbake til badet ca halvannen time senere slapp vi heldigvis rett inn.
Badene var akkurat så flotte som forventet, og selv om det var ganske mange folk inne var det fremdeles plass til oss i garderobene, vi fikk egne skap til å putte verdisaker i, og alt gikk på skinner. Én ting som kan være verdt å nevne er at badet er åpent året rundt. Forvent dermed ikke et avkjølende bad på en varm sommerdag, vannet er varmt (faktisk er vannet i et av bassengene så varmt at de advarer mot å oppholde seg i det i mer enn 20 minutter av gangen). Du kan også kjøpe drikke med alkohol, andre forfriskninger og noe snacks inne fra kioskene i badet. Bassengene er felles for menn og kvinner, mens garderober og dusj er delt inn etter kjønn. Vår billett gav oss adgang til bassengene i to timer fra vi gikk inn, og vi betalte £19 (182 kr) hver.
Helteplassen
Szechényi-badet ligger svært nærme Helteplassen (Heroes Square, eller på ungarsk, Hösöl tere), et annet kjent sted i Budapest som var på vår “must see”-liste. Etter å ha kost oss i vannet, blitt dratt rundt i den runde sirkel-strømmen i det ene bassenget og nytt en mojito hver tuslet vi derfor bort for å se på plassen som har spilt en viktig rolle i ungarsk historie, og som definitivt er verdt et besøk. På Helteplassen kan du også se, og besøke, Museum of Fine arts og Palace of Art.
Fantastisk biff på La Pampa
Tilbake på hotellet skyndte vi oss å få på oss finstasen; Thomas hadde nemlig reservert bord til oss på La Pampa, en restaurant kjent for å være en av de beste biffhusene i hele Budapest. Mens vi nøt et deilig glass rødvin slet vi voldsomt over menyen, for hva skulle man vel velge (biff er jo ikke bare biff, det var et stort utvalg og i tillegg en rekke forskjellige tilbehør en kunne velge mellom). Til slutt fikk vi bestemt oss, og til maten bestilte vi en flaske deilig, ungarsk rødvin (før vi dro til Budapest visste jeg ikke engang at de produserte vin i Ungarn, little did I know). Herlig!
Drinker på Pharma
Fylt opp med mat, vin og lykke var vi så klare til å fortsette vår kveld ute i Budapest. Skjebnen ville ha det til at vi tilfeldigvis gikk forbi Pharma, et sted kjent for gode cocktails, og vi lot oss ikke be to ganger.
Fest på Szimpla Kert
Én drink senere var vi igjen ute i gatene, og satt snuten i retning Szimpla Kert, en av de mange ruinbarene som er særegent for Budapest. Ruinbarer hadde jeg lest at var en av de tingene en bare måtte få med seg i Budapest og Szimpla Kert var faktisk et veldig kult sted, selv for to som ikke nødvendigvis frekventerer utesteder så ofte. Inspirert av drinken jeg holdt i hånda følte jeg meg til og med tøff nok til å spørre DJen hva han spilte for noe, rett og slett fordi jeg ble overrasket over hvor god musikken var. DJen var kjempehyggelig, og lot meg ta bilde av playlisten.
St. Stephen’s Basilica
Hva er vel mer typisk for en søndagsmorgen enn a) en mild hodepine og b) et besøk i en kirke? Vel, vi kombinerte begge, og kurerte a) med en mengde kaffe før vi gikk inn i St. Stephens Basilica. Wow! Bare, wow! Basilikaen, som stod ferdigbygd i 1905 var utrolig vakker, og fylt av små, spennende detaljer. Et paradis for fotografer, folk som elsker arkitektur eller kirker generelt. Atmosfæren i kirken føltes veldig behagelig og avslappet, og selv om den var rimelig full av turister var det også stille nok for folk som ville si sine bønner, tenne lys og ha en privat, religiøs stund. Vakkert!
Etter flere runder rundt og rundt inne i basilikaen stålsatte vi oss for de 384 trinnene opp til toppen av basilikaen, der en fantastisk 360-graders utsikt over hele Budapest ventet på oss som belønning. Vi kom oss til toppen (det er i tillegg en heis der, dersom du skulle ønske å se utsikten, men ikke kan eller vil gå trappen), og utsikten var definitivt verdt den lille treningsøkta.
Pannekaker
Den første dagen vi gikk rundt i gatene i Budapest passerte vi et skilt der det med store bokstaver stod “GIANT PANCAKES!”, store pannekaker, noe som selvfølgelig vekket både oppmerksomhet og apetitt. Enda bedre var det at det stod at de også hadde glutenfrie pannekaker. Og siden vi allerede gikk 100% for søndagsfølelsen, så endte vi opp på Bank3 for søndag formiddags-brunsj med pannekaker.
Shoes on the Danube Bank
Monumentet “Shoes on the Danube Bank” var også på listen vår over viktige ting å se mens vi var i Budapest. Dette er et relativt lite og anonymt, men veldig viktig minnesmerke, satt opp for ofrene for Arrow Cross-militæret under WWII. Ofrene ble avkledd, og så tvunget til å stå og se utover elven, før de ble skutt slik at elven skulle skylle de vekk. Det er uhyggelig å tenke på hvor slemme vi mennesker kan være, og har vært gjennom historien, mot hverandre.
New York Café
Temperaturen denne ettermiddagen lå rundt 35 grader, så vi bestemte oss for å gå til Budapest Eye, ettersom det var en liten park rett ved. På plenen, i skyggen fra noen trær, la vi oss ned for en liten pause, mens vi oppsummerte langhelgen sammen. Etter å ha ladet batteriene litt tenkte vi at vi skulle ta en tur til New York Café, nok et sted internett hadde fortalt oss at skulle være bra. Det virket derimot som om hele Budapest hadde lest denne anbefalingen samtidig som oss, så etter å ha tatt noen raske bilder droppet vi den lange køen og snudde i døra.
Street Food Karavan
I stedet dro vi til Street Food Karavan for å finne oss noe å spise. Og mens himmelen ble mer og mer grå, og vinden tiltok i styrke fikk vi hentet koffertene våre, og forlot Budapest, begge skjønt enige i at det hadde vært en flott helg, og at det fremdeles var en rekke ting vi gjerne ville se og gjøre i Budapest. Det betyr vel bare at vi må tilbake igjen senere, det.
8 Comments
Jeg elsker Budapest! Det er nok favorittbyen min etter Berlin, sikkert også fordi Budapest på flere måter minner meg om Berlin med sine hippe og kule strøk, med streetfood og trendy barer. Og ikke minst elsker jeg byen for de mange gode restaurantene og det gode utvalget av lokal vin! Budapest vet jeg at jeg kommer til å reise tilbake til flere ganger!
Ja, Budapest er virkelig en fantastisk by! Som du sier, masse god mat og god vin, og ja, bare helt fantastisk. Elsket atmosfæren der, og kunne virkelig tenke meg å reise tilbake dit igjen. 🙂
Det hørtes ut som en vellykket og fin bursdagsgave dette! 😀 Budapest er en nydelig by, med mye spennende å se og oppleve. Rett og slett så mye at man bare må dra tilbake flere ganger for å oppleve alt, slik du skriver. Forresten er jeg veldig enig i at noe av det meste med å reise er å våkne på et nytt sted (gjerne etter at man har ankommet om kvelden/natten), for så begi seg ut i gatene for å se stedet i dagslys for første gang. Litt sånn reisemagi 🙂
Ja, jeg har ikke hørt noen klager fra Thomas, så må si meg fornøyd med den gaven, altså. 😀 Absolutt reisemagi når en våkner opp et nytt sted, og ikke helt vet hva som venter en utenfor døra. Artig! 🙂
Budapest er en herlig by med mange vakre bygninger og fin kultur. Mange flotte bilder du har fått knipset også. Tipper dette var en vellykket tur. Min værste opplevelse med Budapest er at vi 2 ganger ble lurt av taxi-sjåfører. De påsto at de hadde fått en seddel med lavere verdi, en de de faktisk hadde. Synd at det er på den måten og jeg må si det irriterer meg. En kollega av meg som er fra Budapest sier at det er fattigdom og lave lønninger som gjør at de sliter med svindling av turister. Men byen i seg selv er helt fantastisk 🙂
Takk skal du ha for det, Laila. 🙂 Jeg har hørt om flere som har hatt negative opplevelser med taxi i Budapest, og tok selv kun taxi til og fra flyplassen. Dét gikk fint, men ja, det skjønner jeg godt at legger en negativ stemning ift. byen. Jeg merker selv at jeg synes det er slitsomt når jeg reiser steder der jeg føler at folk prøver å «lure» meg hele tiden. Men Budapest synes jeg var en fantastisk by, og det er jeg glad for at du og synes, tross i noen kjedelige opplevelser med taxi.
Hei, Desiree
Reiser og opplevelser er jo den beste gaven! Skjønner godt at Thomas ble glad for dette 🙂
Så mange fine bilder!
/ Mette
Helt enig, Mette. Reiser og opplevelser sammen gir så mange fine ting – både der og da, og minner en kan snakke sammen om, bilder en kan nyte, påfyll av energi og ikke minst; lysten til å gjøre mer av det sammen. 😀 Tusen takk for koselig kommentar! 🙂