“Og selvfølgelig tar jeg med drona” sa Thomas, mens vi gikk over, nok en gang, hva vi hadde pakket med oss til Marokko-turen. Jeg er alltid redd jeg skal glemme noe viktig, som passet, så jeg liker å dobbelt eller trippel-sjekke før jeg drar hjemmefra. Jeg nikket, med ansiktet såvidt stikkende opp fra sekken mens jeg romsterte rundt og sjekket at jeg hadde alt. Jeg antok at dette betød at han hadde sjekket opp om droner var lov i Marokko, eller at han alt visste det, ettersom han hadde vært i landet tidligere. Tross alt har han jobbet flere år i fotobutikk, og det første vi tipser folk som kjøper ny drone om er at de skal sette seg inn i reglene om hvor du har lov til å ta med drone, og hvor det er lov å fly de dit du skal.
Vi møtte Ingeborg, vår tidligere kollega og Thomas sin gamle reisekamerat på kafé i Essaouira, ettersom hun tilfeldigvis var på reise i Marokko samtidig som oss. Entusiastisk fortalte vi om turen vi hadde hatt i Sahara, og Thomas fortalte han hadde fått noen fantastiske bilder av solnedgangen over sanddynene. “Tok du med deg drona?” spurte Ingeborg overrasket, og så rart på Thomas. “Er du sikker på at det er lov? Jeg sjekket opp på nett før jeg dro, og alt jeg kunne finne var at det var ulovlig med drone i Marokko, så jeg lot min være igjen hjemme”. Jeg så opp på Thomas. Han hadde vel selvsagt sjekka opp dette? “De sa ikke noe på flyplassen”, sa Thomas og trakk på skuldrene, “og ikke i Sahara heller”. Jeg sukker. “Ok, men da er vi kanskje forsiktige og bruker den ikke mer på steder med folk her i Marokko, Thomas, vi vil jo ikke støte noen” sa jeg. Han nikket.
“Jeg tror jeg fikk noen skikkelig kule dronebilder” sa Thomas idet vi satt oss i taxien mot flyplassen i Agadir. Det var vår siste dag av ferien, og vi hadde hatt noen deilige morgentimer i sola, drukket ferskpresset appelsinjuice og tatt noen siste bilder i nabolaget. “Jeg er så spent på å se RAW-filene, jeg tenkte kanskje vi kunne redigere en av de og printe det ut kjempestort til å ramme inn og henge i stua”. Jeg smilte. Alt var pakket og klart, og vi hadde bestemt oss for å komme frem til flyplassen tidlig for å unngå stress, og rekke å spise litt før flyturen. Det første de gjorde da vi gikk inn på flyplassen var å sende alle eiendelene gjennom screening. Da tingene våre kom ut på andre siden ble Thomas stoppet.
“TrorduvieritrøbbelThomas?” sa jeg, og la merke til at stemmen min hørtes liten og engstelig ut. Thomas ristet på hodet. “Det går sikkert bra” sa han. Jeg håpet virkelig han hadde rett. Etter å ha sjekket inn bagasjen gikk Thomas tilbake til vaktene, mens jeg satt meg på en benk for å vente.
…og jeg ventet
“Heldigvis” tenkte jeg for meg selv, “er det fremdeles over to timer til flyet skal gå. Dette er hvorfor det er bra vi alltid er ute i god tid på flyplassen”. En melding fra Thomas tikket inn på telefonen. Han virket avslappet, og jeg spurte om han var i trøbbel. Han sa han ikke trodde det. At han antagelig snart var ute hos meg. Jeg åpnet Instagram, og scrollet febrilsk.
…og jeg ventet.
Og jeg kunne føle meg selv bli mer og mer engstelig. Hva skjedde? Hvor var egentlig Thomas? Var han ok? Hvorfor tok dette så lang tid? Var han i trøbbel, eller gav de han bare en advarsel, siden han tross alt var på vei ut fra Marokko? “Jeg håper han tok backup av bildene” tenkte jeg for meg selv, hendene mine klamme mens jeg stirret på klokka der minuttene tikket i vei, og fremdeles ingen Thomas. Hvor ulovlig var det egentlig med drone i Marokko? Ville de konfiskere den? Ville han bli arrestert? Bare tanken på det siste fikk beina mine til å skjelve, og jeg var glad jeg allerede satt.
“Noe nytt?” tekstet jeg til Thomas. “Jeg får en bot. Og de konfiskerer dronen” svarte han endelig. Jeg følte meg selv bli sint. På politiet, som brukte så lang tid, på Thomas som ikke hadde dobbeltsjekket før vi dro fra Norge, på meg selv som ikke hadde sjekket at han dobbeltsjekket, på universet, på meg selv som ikke hadde spist noe hele dagen. “Det er jo flott!” skrev jeg syrlig tilbake. “I det minste er de vel snart ferdige nå? Vi må virkelig komme oss til gaten snart nå”. “Jeg er sikker på at de er ferdige hvert minutt her nå” svarte Thomas, rolig som alltid.
… og jeg ventet.
Det var to minutter etter tidspunktet som stod printet på billetten min etter der det stod “Boarding”, og jeg ante virkelig ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg begynte å bevege meg mot sikkerhetskontrollen, den økonomiske og rasjonelle siden av meg sa at i det minste burde en av oss komme seg til flyet. Kanskje jeg kunne få de til å vente, eller ringe politiet slik at Thomas kunne komme seg med flyet også? Eller, worst case, ville vi i det minste bare måtte kjøpe én ny flybillett og ikke to? Jeg ristet på hodet. Det var ingen ting som ville få meg til å kunne gå inn på det flyet uten Thomas, uten å ha sett han, og vite at han hadde det bra. Jeg kunne føle tårene begynne å presse på i øynene. Kunne de ikke bare ta pengene, bildene, drona, alt, bare la Thomas få komme på flyet sammen med meg?
Så, det var en dyr lærepenge:
Aldri anta noe som helst! Sjekk alltid opp! Og dobbeltsjekk; det kan ikke skade!
Det verste er at jeg ikke kan skylde på noen enn meg selv.
Har du drone, og vil ta den med på ditt neste eventyr?
Dette er hva du burde tenke på, og sjekke før du reiser:
- Du kan sjekke her for å se om droner engang er tillatt å ta med inn i landet du skal besøke (for eksempel er det totalforbud i Marokko)
- Du kan se om du befinner deg nært eller i en «no fly-zone» med appen AirMap
- Sjekk de lokale reguleringene om makshøyden du kan fly
- Les Luftfartstilsynets regler og retningslinjer for droner
4 Comments
Uff da, så kjedelig opplevelse. Godt alt gikk bra trass i tap av dronen 🙂
Jeg har ikke drone men har tenkt litt på at det kunne være artig å ha. Skal uansett da sjekke reglene i de forskjellige landene før jeg tar den med 🙂
Ja, det var ikke helt den slutten på ferien vi hadde sett for oss. En dyr lærepenge! Så ja, vil absolutt anbefale å ha med drone på tur, men lær fra vår feil, og husk å sjekke opp lover og regler dit man skal. 😉
Så kjipt å miste dronen, og at det i tillegg ble en så stressende situasjon ut av det :/ Godt at det fortsatt gikk bra da, så trippelsjekker dere vel neste gang, hehe 🙂
Jeg har ikke drone, men har nettopp kjøpt gopro-kamera til samboeren min som jeg håper å få bruke på turer fremover 🙂
Ja, det ble en relativt mye mer stressende slutt på ferieturen enn vi hadde sett for oss, det kan jeg si. Men, en lærer så lenge en lever! 🙂 Så kult med GoPro, det skulle jeg gjerne hatt selv. Håper du får mye moro med den på turene fremover. 😀