Da vi planla turen vår til Marokko visste jeg at en av de viktigste delene for meg var å tilbringe ei natt i Sahara. Jeg ville se solen gå ned, for så å stå opp igjen over de gigantiske oransje sanddynene, og på kvelden ville jeg legge meg ned i sanden og telle stjernene som fylte himmelen.
Et raskt Google-søk gir deg (alt for) mange valgmuligheter når det kommer til “tre dager og to netter”-turer til Sahara, med alt fra enkle telt til glamping. Hvordan vet man hva man skal booke, eller i det hele tatt hvor man skal booke fra? Hva er egentlig inkludert i en slik tur, og hvordan er det egentlig å campe i Sahara? Her er historien fra vår tur til Merzouga i Sahara, Marokko.
Atlasfjellene
Det var fremdeles mørkt, stille og grytidlig om morgenen da vi ble hentet fra riaden vår. Fra alle slags retninger og ut på den åpne plassen der minibussene ventet kom folk ruslende, noen med kun en liten ryggsekk på seg mens andre, som oss, kom drassende med all bagasjen sin. Sjåførene tok oss godt imot, og både passasjerer og bagasje ble fordelt utover de ulike minibussene. Snart forlot vi Marrakech, og satt kursen mot de mektige Atlasfjellene vi kunne skimte i horisonten.
Ait Ben Haddou
Langs den gamle veien der kameler og varer ble fraktet finner man den gamle byen, eller “ksar” Ait Ben Haddou. Med sine bygninger bygget av leire har denne byen vært på UNESCOs verdensarvliste siden 1987. En rekke filmer, som Mumien og Gladiatoren, samt deler av TV-serien Game of Thrones er blitt spilt inn her.
Etter turen over Atlasfjellene var Ait Ben Haddou vårt første faktiske stopp. Vi hadde drøye to timer her, og etter noe diskusjon med sjåføren fikk Thomas og jeg lov til å droppe den guidede turen (ikke inkludert i prisen), og fikk utforske på egenhånd. Etter dette, og litt lunsj (heller ikke inkludert) var vi tilbake ombord i bussen.
Ourzazate
Sånn i teorien var Gorges Dades på programmet over steder vi skulle besøke, og som vi besøkte. Vi ankom dog ikke før etter solnedgang, og dro videre igjen rundt morgengry, så jeg kan egentlig ikke fortelle deg så mye om stedet. Vi fikk vårt eget rom, og det var en felles middag med de andre bussene, der digre taginer ble båret ut til oss. Rommet var så spartansk som du kan få det: en dobbeltseng, iskaldt gulv og et lite bad der du kunne dusje mens du satt på toalettet, men det var en seng å sove og strekke ut i, så vi var fornøyde.
I det morgengry nærmet seg faretruende klatret vi alle inn i minibussen igjen. Første stopp på turen var Gorges Tourdra, en elv inne i et dalføre, hvor det lå en kasbah, et relativt imponerende skue, og definitivt verdt stoppet selv om det styrtregnet.
Neste stopp var i en mindre by, Tinghir, og i grunn var hele stoppet her beregnet på at noen forhåpentligvis skulle kjøpe med seg et teppe eller to. Det gjorde ikke vi, men det var fint å få demonstrert de ulike teppetypene og teknikkene brukt for å lage tradisjonelle marokkanske tepper.
Etter demonstrasjonen, og mer av den deilige marokkanske mintteen rullet vi alle tilbake inn i minibussen. Jeg hadde forventet at teppeselgerne ville være veldig pågående, men de var bare veldig hyggelige og kunnskapsrike.
Etter dette tilbragte vi noe som føltes som en evighet inne i bussen (men egentlig var det nok bare noen få timer – jeg var bare for spent på det neste som skulle skje!) Jo nærmere vi kom Sahara, jo mindre så det ut som det jeg forbinder med “ørken”. Ettersom det hadde høljregnet dagen før vi besøkte Sahara var veien oversvømt! (Hva er det egentlig med ørkener og oss? Atacama-ørkenen var jo også oversvømt da vi besøkte Chile!) Heldigvis fortalte værvarselet oss at det ikke skulle regne mens vi oppholdt oss mellom sanddynene.
Sahara / Merzouga
Endelig var vi fremme i Merzouga. I det fjerne kunne jeg se begynnelsen på ørkenen, og rett ved der bussene stoppet lå kamelene og ventet på oss. Jeg var så spent! Vi hadde pakket dagstursekkene våres med det vi trengte for å klare oss i ørkenen (samt pass og øvrige verdisaker, sånn i tilfelle). Disse tok vi med oss, mens resten av bagasjen fikk ligge innelåst i minibussene vi ble tatt med tilbake til dagen etter.
Vi hadde forhåndsbestilt en 4×4 som skulle ta oss med ut i ørkenen, istedet for kamelturen de andre hadde foran seg, ettersom vi ikke ville være på kamelryggen mens solnedgangen skjedde (vi er jo tross alt to fotografer på tur, og jeg var usikker på hvor mange bilder jeg ville få til å ta mens jeg dingla på toppen av en kamel). Vi hadde fått beskjed om at en bil ville stå klar til å få oss fort ut i ørkenen, slik at vi raskt kom til campen, og så fikk mye tid i ørkenen til å finne gode motiver.
Igjen havnet vi dessverre i en situasjon der Thomas måtte ringe kontaktpersonen vår fra riaden i Marrakech. Sjåføren nektet nemlig å ta oss med inn i ørkenen. “Vi kjører om halvannen time, rett før solnedgang” sa han, fyrte opp en sigarett og satt seg ned med vennene sine. Thomas forsøkte fånyttes å forklare at dette hverken var hva vi hadde avtalt eller betalt for, men sjåføren bare trakk på skuldrene og gjentok “halvannen time”.
Etter omtrent en time med venting, og en rekke telefonsamtaler, gav sjåføren seg til slutt. Og ikke bare det, men på grunn av misforståelsen ble vi oppgradert til en finere camp, Fayou Desert Camp. Ettersom vi nå ikke ville rekke å komme frem til campen og gå ut igjen før solnedgang tilbød sjåføren seg å ta oss til et sted han visste vi kunne få flotte bilder. Vi klatret opp den gigantiske sanddynen akkurat i tide. Å se hvordan fargene endret både himmelen og det store, åpne landskapet foran oss var akkurat så magisk som jeg hadde sett for meg at det skulle være.
Campen var veldig fin, og bestod av en rekke private telt, alle utstyrt med stor seng, sittegruppe der man også kunne legge tingene sine, og elektrisitet, slik at vi kunne lade telefoner, kameraer osv.
Middagen ble servert inne i et stort hus der vi alle satt samlet rundt et langbord, noe som gjorde det hele til en veldig sosial opplevelse. Etter så mye tagine vi bare orket satt vi oss ute sammen med noen av de vi hadde snakket med under middagen. Mens noen av berberne som bodde i campen spilte trommer og gitar snakket vi og drakk vin vi hadde hatt med oss selv.
Rundt campen finner du ikke annet enn sand. Campen selv ligger nede mellom flere sanddyner, og på grunn av dette er det ikke telefondekning eller internett her nede. Det er heller ikke noe lysforurensning fra campen eller andre steder, noe som betød at himmelen raskt fyltes opp med uendelig mange glitrende stjerner over oss.
Av sikkerhetsmessige hensyn kunne man ikke forlate campen alene på kvelden, men nomadene i campen ble gjerne med deg ut. Thomas, en av nomadene, tre jenter fra Slovenia vi ble kjent med under middagen og jeg dro derfor ut for å se på stjernene. “Vent her et øyeblikk” sa berberen, og løp avgårde, mens resten av oss ble stående i det stummende mørket med sand på alle kanter. Mens vi stod der og ventet diskuterte vi hva vi ville gjort dersom han ikke kom tilbake, noe vi heldigvis ikke trengte å bekymre oss for lenge, ettersom han kom tilbake trekkende på flere tepper vi kunne dele.
Liggende på ryggen, med de endeløse mengder sandkorn som utgjør Sahara-ørkenen under meg, med en himmel full av en dullion stjerner over meg, følte jeg meg rolig. Jeg var ikke den eneste – nomaden sovnet til og med på teppet der ute. Vi utbrøt alle et synkront “oooh!” idet et stjerneskudd sveipet over nattehimmelen over oss, og jeg skyndte meg å lukke øynene og ønske meg noe.
Etter noen få timer søvn i den overraskende komfortable sengen stod vi tidlig opp, og kjempet oss opp gjennom sanden for å se soloppgangen. Som forventet var den like fantastisk som solnedgangen kvelden i forveien.
Klokka ni stod vi klare og ventet på sjåføren skulle hente oss. 9.40 var det fremdeles ingen spor av han, vi hadde lekt med drona, fotografert, drukket flere kopper kaffe og var i ferd med å klatre opp på sanddynen ved oss for å se om vi fikk mobildekning i det bilen dukket opp.
På tross av et par “åh nei!”-øyeblikk (hovedsaklig på grunn av transport) er Sahara-opplevelsen definitivt et av mine favoritt-reiseøyeblikk til nå. Anbefales på det varmeste!
Hvordan og hvor booker jeg min Sahara-opplevelse?
De fleste “3 dager og 2 netter”-turene starter i Marrakech, og ender opp igjen enten der igjen, eller (som vi gjorde) i Fez. Vi booket turen vår gjennom riaden vår, Riad Maud, i Marrakech. Dette gav oss både en god pris, samt direktenummeret til Karim fra Best Sahara Tours, selskapet riaden vår hadde anbefalt oss, noe som definitivt hjalp opptil flere ganger. Anbefales!
Karim møtte oss på riaden, og fortalte oss om hvordan de fleste turene er lagt opp (de fleste følger omtrent samme løype), samt hørte på hva vi ønsket og trengte.
Pris
Pris for turen: 80 USD hver (696 NOK)
Ekstra for 4×4 til/fra campen: 100 USD (870NOK)
Pris fra Merzouga til Fez: 200 MAD (20,69 USD / 180 NOK)
Varighet kjøretur: 8 timer +/-
Hva er inkludert?
Transport fra Marrakech til de ulike stedene dag 1 og dag 2, frokost og middag, kameltur til/fra campen.
Ikke inkludert:
Lunsj, guidet tur i Ait Ben Haddou, 4×4-bil til/fra ørkenen ($100 ekstra for oss begge, verdt det dersom du ønsker mer tid i ørkenen for bilder, eller dersom du har vondt i ryggen eller ikke vil være på en kamel), transport fra Merzouga opp til Fez.
PS: Ettersom jeg har cøliaki (ikke kan spise gluten) sørget jeg også for å ha godt med glutenfrie knekkebrød og barer i sekken, noe som kom godt med på denne utflukten.
6 Comments
Soloppganger og solnedganger i ørkenen er en flott opplevelse, men det er jammen slitsomt å klatre opp på sanddyner 😀
Det høres også slitsomt ut å måtte krangle med folk for å få det dere hadde betalt for (!), men godt at dere hadde en kontaktperson som hjalp dere. Det skulle heller ikke vært nødvendig å krangle for å slippe å betale for en guidet tur man ikke vil være med på, men det er jo i blant sånn det fungerer på utflukter i enkelte land.
Jeg leste forresten nylig at de lokale myndighetene i Merzouga har beordret stenging og fjerning av ørkencampene i området. Dette skjedde i mars, med svært kort frist for avvikling av campene, noe som naturlig nok har ført til protester. Flere (muligens alle, for alt jeg vet) er allerede fjernet. Artikkelen jeg leste, ble skrevet i mars, og per da hadde ikke myndighetene kommet med noen begrunnelse for beslutningen.
Ja, å gå oppover i sand er minst like utfordrende som å gå oppover på speilblank is: to steg opp, tre tilbake. Men det er jammen verdt det og, når en sitter der på toppen og ser utover det fantastiske landskapet, eller nyter solopp- eller nedgang. 🙂
Å krangle seg til det som alt er avtalt er nok noe av det jeg er minst glad i på reise. Pruting er heller ikke en favoritt. Men noen ganger må det jo bare til, og som regel ordner det seg. Det gjorde det jo også her, og Karim var fantastisk. (Gud vet hva han sa til både sjåføren i Merzouga og oppe i Fez, men det virka!)
Oi, tuller du?! Dette er første gang jeg hører om det! Jeg googlet det raskt nå, og fant et par artikler på nett, men alle ser ut som de er publisert i løpet av to dager i mars. Lurer på hva som skjer videre, ser det har vært både demonstrasjoner og underskriftskampanjer mot stengingen. I det minste bør de jo komme med noen gode begrunnelser – det er kjempemange som lever av nettopp disse campene i Marokko.
Det ser helt fantastisk ut og absolutt noe jeg har på to do-lista. Fantastiske bilder og landskap. Prisen var det heller ikke noe å si på synes jeg, selv om rommet første natten så spartansk ut 🙂 Bra det ordnet seg med transport, oppgradering og alt annet 🙂 Campen så jo helt fantstisk ut. Håper det det vil være mulig å overnatte i en ørkencamp i fremtiden tross det Marianne skriver.
I tillegg til en slik tur kunne jeg tenkt meg å gått i Atlas-fjellene – Toubkal f.eks. Takk for tips, nå ble jeg inspirert 🙂
Tusen takk for det! Det var en utrolig tur, virkelig et minne for livet, selv om kanskje det første rommet ikke var det mest luksuriøse. 😉 Så hyggelig at jeg kunne inspirere! Å utforske Atlasfjellene mer er definitivt på listen min også! =)
Nydelige bilder! Ørkenlandskap som dette har noe helt magisk over seg. Ikke minst ved solnedgang og soloppgang. 🙂 Bra dere rakk det, til tross for sjåføren som var såpass treg i avtrekkeren! Alltid kjedelig når man nesten må krangle seg til det man faktisk har betalt for og avtalt.
Tusen takk for det, Renate. Ørkenlandskap fascinerer meg virkelig. Jeg vet ikke engang hvorfor, men det er bare noe så storslagent, vilt og samtidig rolig ved det hele. Utrolig glad for at vi fikk med oss både solnedgang og -oppgang! 🙂 Virkelig en opplevelse for livet!