Å reise på tur alene blir stadig mer populært. Jeg har tidligere selv reist alene både på tur en langhelg til London og til Milano, og selv om jeg synes det er innmari hyggelig å reise sammen med andre, liker jeg også å reise alene.
Å ikke måtte ta hensyn til andre enn en selv, friheten til å spise akkurat når og hvor du vil, og ikke minst reise når det passer deg – det er ganske luksus. Man får også mulighet til å utfordre seg, og bli litt bedre kjent med seg selv. Det sagt, så har jeg aldri reist utenfor i Europa, eller for en lenger periode enn en langhelg alene. Inntil nå.
I november 2018 vant jeg flybilletter med Turkish Airlines til en valgfri destinasjon, tur-retur, for én person. Etter mye grubling falt valget på Thailand, et sted både Thomas og jeg gjerne ville reise, hvor det var mulig å få gjort haugevis av ulike ting, og få litt sol på kroppen. Siden kun én billett var dekket ville vi spleise på den andre billetten, og med Thailands rimelige priser ville turen ikke bli for dyr (vi skulle jo alt til Chile). Som sagt så gjort, billetten min ble bestilt, og planleggingen var i gang.
Så fikk Thomas tilbud om ny jobb. Med prøvetid ut året. Med andre ord, han fikk et ultimatum – få ny jobb, eller bli med til Thailand. Valget var opplagt – Thailand er jo der senere også.
Heldigvis var ikke hans billett booket, men det var jo min, og to uker ferie var tatt ut. (“Søren!” tenkte jeg, etterfulgt av “da burde jeg jo tatt noen rådyre billetter til New Zealand eller Australia, slått skikkelig på stortromma”.) To uker i Oslo i november, mens alle andre var på jobb, fristet enda mindre enn to uker alene på reisefot – og etter noen runder i tankeboksen bestemte jeg meg. Jeg skulle gjennomføre turen.
To uker. I Thailand. Alene.
Planleggingen av min alenereise
På denne turen har jeg latt mye være åpent frem til jeg dro, nettopp fordi jeg ville kunne ha friheten til å ta avgjørelser underveis. Jeg har dog gjort enkelte ting i planleggingen, både før og underveis i turen:
- Jeg har alltid hatt mitt eget rom jeg bodde på. Både i London og Milano bodde jeg på sovesal, og trivdes godt med det. Her skulle jeg dog være lenger, og det skulle være langt varmere. Jeg ville ha muligheten til å trekke meg tilbake om jeg ville være alene, og ikke måtte risikere dokø om jeg våknet halv fire på natten.
- Jeg kom i kontakt med flere andre som enten reiste alene rundt i Thailand, eller som bodde steder jeg skulle. Dette gjorde jeg via gruppene Girls Love Travel og The Female Solo Traveler på Facebook, samt at jeg snakket med Lene fra Blogg Bedre. På denne måten hadde jeg noen kontakter jeg kunne avtale møter spesifikt med, noe jeg kjente føltes trygt da jeg reiste avgårde. I det minste ville jeg snakke med noen på turen.
- Jeg bestilte flybilletter som gjorde at jeg kom frem til nye steder på dagtid. På denne måten slapp jeg å surre rundt i mørket på nye steder med all bagasjen min.
Tanker før avgang til Thailand
Lenge hadde jeg sett frem til å utforske Thailand, og det gjorde jeg fremdeles, selv om det nå ville bli en annerledes type tur enn jeg først hadde tenkt meg. Jeg hadde sett for meg late, deilige dager på stranda med Thomas, eller en romantisk date under lanternene på nattehimmelen i Chiang Mai. Nå ble det spenning på tur helt på egenhånd, og kanskje i møte med nye bekjentskaper.
Min største bekymring før avreise var at jeg ville møte noen som ikke ville meg vel. En taxisjåfør som viste seg å være ufin, eller noen som forsøkte å stjele kameraet mitt fra meg. At jeg skulle havne i en situasjon der jeg følte meg utrygg – spesielt fordi jeg vet at jeg ikke har noen som står meg nær på denne delen av kloden. Jeg vet at de aller, aller fleste mennesker er hyggelige, men det skal tross alt bare én kjip person til for å ødelegge mye.
Det at noe utenfor min egen kontroll kunne skje, da jeg var såpass langt unna alt og alle jeg kjenner, dét kjente jeg litt på. I tillegg var jeg spent på hvordan det ville bli å reise på veldig travle steder uten selskapet av en mann på nesten to meter som brøytet vei. Jeg regnet så absolutt med at jeg skulle få pusha meg ut av min komfortsone, og bare håpet jeg vil være “tøff nok” om det trengtes.
Å reise alene såpass langt avgårde, for en så “lang” periode gjorde også at jeg tenkte mye på hvorvidt jeg ville føle meg ensom. Jeg var spent på om jeg ville komme meg ut døra, gjøre ting, kjenne meg fri, eller om fraværet av folk jeg kjenner ville gjøre meg litt apatisk. Ingen avtaler, ingen som venter på meg noe sted. Det var spennende å kjenne på hvordan jeg har det kun i mitt eget selskap, og å utfordre meg selv på mange plan.
Jeg ville også aktivt utfordre meg selv til å både bli kjent med nye mennesker, og samtidig også ha endel tid alene. Å balansere både den spenningen nye mennesker kan gi med at det ikke bare skal bli gjort ting i selskap av andre. Jeg ville nettopp kjenne på hvordan det er å reise alene, og da måtte jeg også faktisk være alene.
(Det skal også nevnes at jeg gikk mange runder med meg selv med hva jeg skulle gjøre med turen, om jeg skulle fortsette ruten som planlagt, korte ned turen, begrense steder jeg skulle eller “bare sjekke inn på resort med en haug bøker”. Jeg valgte til syvende sist å beholde opprinnelig reiseruteplan og datoer).
Fra reisedagboka: Gardermoen – rett før avgang
Hele dagen på jobb følte jeg meg både veldig gira og veldig nervøs, en slags skrekkblandet fryd. Det meste av nervøsiteten er nok fordi jeg ikke helt vet hva som venter meg, og fordi jeg skal være såpass lenge vekk fra Thomas, men jeg er nå egentlig alltid litt stressa før avgang.
Da det begynte å nærme seg tid for å gå til toget mot Gardermoen kjente jeg faktisk et såpass intenst fysisk ubehag, jeg følte meg helt kvalm og lurte nesten på om jeg måtte kaste opp. I stedet bestemte jeg meg for å ikke utsette avgang lenger, og i det jeg satte meg på toget følte jeg meg helt rolig. Vel fremme på Gardermoen var hvilepulsen tilbake på normalen.
Tanker underveis
Dette går over all forventning!
Etter å ha følt meg litt engstelig ved ankomst til Thailand (jeg hadde psyket meg opp skikkelig før avgang, og tiden på flyet gikk bra, men plutselig følte jeg meg litt liten der jeg stod med kofferten i handa og “hele Thailand” foran meg) må jeg si at turen så til de grader har innfridd.
Jeg vil si at jeg til nå både har fått god tid til å kjenne på det å være alene, samtidig som jeg har møtt flere hyggelige mennesker på veien, flere av de også på reise alene. Jeg har dog aldri følt meg ensom, ei heller når jeg har spist ute på restaurant kun i eget selskap – og dét er noe jeg alltid har synes virket litt skummelt med å reise alene.
Faktisk har jeg nesten måttet avvise (dog på en vennlig måte) flere som har villet slå seg sammen med meg på turen. Utrolig hyggelige jenter, absolutt, men jeg har merket at deres reiseplaner har vært annerledes enn mine. Der de har foreslått å skulle bo sammen på neste destinasjon, og gjøre alle utfluktene sammen har jeg kjent at dette er noe jeg vil gjøre alene.
Fokus har dog hele tiden vært å få frem at det ikke er et nei til å være med de, jeg har møtt flere av de flere ganger, og også reist på dagstur med de – men jeg vil ikke binde meg til én eller flere i løpet av denne turen. Jeg vil gjøre min egen greie, og matcher timeplanen min med noen andres, så flott. Og hvis ikke, helt greit, da gjennomfører jeg alene!
Hvem er denne jenta?
har jeg tenkt flere ganger på turen. Jeg, som er verdensmester i å bekymre meg og krisemaksimere hjemme, som heller går til stedet vi skal bestille mat om man ikke kan bestille over nett enn å ringe de. Plutselig vil jeg gjøre alt mulig selv, jeg ringer hit og dit, og jeg pruter på taxipriser over en lav sko.
Det å reise alene gjør meg virkelig godt, har jeg innsett. Jeg utfordrer meg selv daglig på nettopp ting jeg kan synes virker litt skummelt – også får jeg de jo jaggu til også helt alene?!
Hvordan er det å reise alene som kvinne i Thailand?
Det å reise alene nettopp som jente har heller ikke vært noen utfordring. Jeg har (heldigvis) ikke opplevd én eneste ubehagelig ting på turen, og det har heller ikke vært noe problem å reise alene. Faktisk har jeg oppdaget at taxi er billigere om du reiser alene – for da kan du jo bare sitte bakpå en motorsykkeltaxi (sorry, mamma!) Det skal dog sies at de har offisielle motorsykkeltaxier her, så det er ikke noen “sketchy” menn som tjener raske penger på si.
Den største utfordringen har i grunn vært at relativt mange ikke kan så mye engelsk – men med mimelek, Google translate og kart ordner det meste seg.
Én opplevelse var dog en øyeåpner for nettopp hvorfor det å reise med andre kan ha sine fordeler. Vel fremme i Bangkok tok jeg optimistisk flytoget innover mot byen. Jeg forventet et salig kaos, med folk som ville selge meg og helst frarøve meg enhver eiendel av verdi. Dette uteble.
Derimot var det problemer med GPS-signal som skulle vise seg å bli en utfordring. Hverken maps.me eller Google.maps klarte å vise meg nøyaktig hvor jeg stod, og hvor jeg skulle. Hva jeg skulle gitt for å ha en person som kunne stå og passe bagasjen akkurat da, mens jeg kunne surre frem og tilbake for å finne frem. Det var helt utrolig hvor mange trapper jeg måtte bære bagasjen opp og ned, frem og tilbake, før jeg endelig fant en løsning – gjennomsvett av de fysiske utfordringene med koffert i Bangkoks varme gater, og med hvilepuls på langt over normalen.
Løsningen, som selvfølgelig var en mørk vei mellom kanalen der båter suste forbi og gatene, var kun tilgjengelig ved å passere en hjem- og tannløs eldre herremann. “Dødsskummelt!” tenkte jeg, og vurderte om jeg skulle gå trappene en gang til, før den tannløse gav meg et stort smil, og vinket meg forbi. Heseblesende, men like hel, fant jeg frem til hotellet til slutt. Det meste ordner seg til slutt, altså.
Tanker i etterkant
Å reise alene er noe jeg vil anbefale de fleste å forsøke seg på! Du trenger selvfølgelig ikke å reise langt unna, eller for en lenger periode – dog jeg personlig synes det var fantastisk. Start med å utfordre deg selv i noe du synes er skummelt. Spise ute alene? Gå en tur på kino? Ta bussen til nabobyen, og bare gå rundt alene en formiddag før du busser hjem? Eller ta det lenger – dra en dag eller en helg et nytt sted?
Selv startet jeg med en langhelg til London, en by jeg hadde vært i flere ganger, og hvor jeg kunne språket. Dette gav mersmak, og siden har jeg ikke sett meg tilbake. Når jeg reiser alene blir jeg tøffere. Jeg får økt selvtillit, både fordi jeg kjenner på mestringsfølelsen av å få til ting, og nettopp fordi jeg er “tvunget” til å ordne opp i ting selv. Det gjør også godt å ha litt tid for seg selv, synes jeg. I en hverdag det skjer mye i, er det sjeldent jeg har tid til å sitte helt alene, uforstyrret og kjenne på hvordan det er å bare være meg.
Thailand er et land jeg har sett, lest og hørt mye om, men som var nytt for meg. Spesielt storbyen Bangkok var noe jeg var spent på hvordan jeg ville takle – så mange mennesker, så mange steder å gå seg vill. Dog skulle det fort vise seg at bekymringene mine var bortkastet.
For jeg er naturlig veldig god til å bekymre meg. Jeg bekymrer meg for om jeg vil trives, og for om jeg vil møte folk, og om disse folka vil like meg, og om jeg vil få nok tid uten folk. Du skjønner tegninga, det er mange tanker og stressmomenter før en slik tur. Noen av de må nesten bare til (du kan bare til en viss grad vite om eventuelle folk vil like deg), men det er også mye du kan planlegge på tur.
Oppsummering av to uker alene i Thailand
Folk i Thailand er rolige, smilende og vennlige. Kan de ikke engelsk, så kan de i det minste mimeleken. Vil de selge deg noe du ikke vil ha? Si neitakk på en bestemt men høflig måte med et smil, og de smiler tilbake og ønsker deg en god dag.
I løpet av de to ukene jeg reiste gikk jeg fra å tenke at det å ta taxi alene var kjempeskummelt, til å be en sjåfør som ikke ville bruke taksameteret om å stoppe så jeg kunne gå ut og finne noen som ville gi meg rett pris. Jeg satt bakpå motorsykkeltaxi, tok tuktuk alene og bestilte og dro på flere dagsutflukter alene. Men, og dette er viktig: jeg følte meg aldri ensom eller usikker.
Du er nemlig nesten som en magnet på andre som reiser alene (eller i grupper, for den saks skyld, for eksempel “adopterte” en koselig vennegjeng fra Kuala Lumpur meg på dagsutflukt) når du er soloreisende. Og det er mange som reiser alene i Thailand, det fant jeg fort ut av! Folk kom bort til meg ved templer, på restauranter, på hostellet jeg bodde, når jeg stod og prutet med taxier, eller de tok kontakt i reisegrupper på Facebook.
Du trenger heller ikke være utrolig utadvendt for å komme i kontakt med personer om du reiser alene. Kom deg ut fra hotellrommet ditt, og møt de som snakker til deg med et smil og en positiv innstilling. De fleste mennesker der ute er faktisk ganske hyggelige, viser det seg.
Har du mulighet og lyst, så synes jeg absolutt du skal forsøke deg på en tur alene. Bare husk å pakk med deg sunn fornuft, gjør research og vær oppmerksom.
Husk: på tur alene er du din egen reiseleder. Det er lov å være føre var! God tur!
Mer om det å reise alene
Vurderer du å reise alene? Her kan du lese innlegget mitt fra da jeg reiste alene for første gang, til London, og her er innlegget mitt fra min andre alenereise, til Milano.
Ønsker du å lese mer inngående om det å reise alene, om hva du bør planlegge, eller hva som er smart å gjøre (eller ikke gjøre) på en alenereise? Da vil jeg varmt anbefale deg denne e-boka om å reise alene som Renate fra Renates reiser og Mette fra Reiselykke har utgitt.
16 Comments
Så moro at du gjennomførte dette! Selv om det var veldig synd at Thomas ikke kunne bli med, var det jo fint at det var kanskje akkurat på denne turen han måtte si nei. Thailand er en perfekt «jeg-reiser-alene» destinasjon. Ikke at jeg har vært der alene selv, men jeg har møtt utrolig mange som reiser alene nettopp her. Og hadde det ikke vært for at du ble ufrivillig solo-reisende på denne turen, så hadde du jo ikke fått denne erfaringen! Tøft gjort!
Takk for det, og jeg er helt enig, altså! Jeg var ganske så skeptisk før jeg dro, og kom hjem (nesten) som en ny person. Merket hvor godt det var å utfordre seg selv, og se at det tross alt gikk kjempebra. Var veldig glad for at det tross alt var en så «alenereise-vennlig» destinasjon jeg ble litt kastet ut i det i.
Så glad for at du hadde en positiv opplevelse! 🙂 Thailand er jo kanskje et av de beste landene å reise alene. Jeg elsket også tiden min alene i Thailand. Og sier meg veldig enig i de tingene du har skrevet om. Det er veldig sunt å reise alene, fordi man må utfordrer seg samt stole på seg selv at man klarer ting! Og det gjør vi!! vi klarer det mest om vi bestemmer oss 🙂 Som du sier at av og til er den største utfordringen og takke nei til hyggelig tilbud fra andre reisende 🙂
Helt enig! Thailand var fantastisk, og jeg kjenner meg helt klart ikke ferdig med landet. Neste gang håper jeg på reisefølge, for det er jo en helt annen opplevelse av en destinasjon om en reiser alene eller med andre. =)
Hvor var det godt at du gennemførte det 🙂 Godt gået men jeg kan godt forstå at du var bekymret og nervøs.
Jeg så på SoMe hvor dejlige dine oplever var og det så bestemt ud til at du havde en dejlig rejse hvor du også fik masser af godt venner.
Jeg er glad for at du er så positiv overfor Thailand som bestemt er et af mine ynglings lande.
/Annette
Tusen takk for det, Annette.
Jeg var helt klart ganske urolig før avreise, kanskje nettopp fordi jeg ikke hadde forventet at jeg skulle reise alene. Men så ble det jo bare skikkelig bra, en utrolig hyggelig og morsom opplevelse, og nå kan jeg helt klart si at jeg gjerne reiser på (lang)tur alene igjen. =)
Jeg blir skikkelig glad av å høre hvilken fin opplevelse du fikk! 😀 Ikke at jeg tvilte ett sekund på at det ikke skulle bli bra da. 😉 Synd at Thomas ikke kunne bli med, men du fikk i det minste en bra erfaring med deg videre – og Thailand er jo et supert sted å reise rundt på egenhånd. Tusen takk for at du linker til e-boka! Håper flere gjør som deg og tar steget ut i den store verden på egenhånd, selv om det høres litt skummelt ut på forhånd. Den erfaringen har i alle fall gitt meg selv svært mye. 🙂
Tusen takk for det, Renate! Jeg hadde jo forsøkt meg såvidt på alenetur tidligere, men det var litt skummelt før avreise, jeg skal innrømme det. Da var det godt å ha med boka di, og vite at det tross alt finnes massevis av tøffe kvinner som reiser rundt jorda til enhver tid. 🙂 Enig med deg, håper alle som har lyst til å reise alene tar steget ut og forsøker, for det er virkelig noe helt eget.
Synd at Thomas ikke kunne være med, men bra at det var på grunn av ny jobb og ikke på grunn av for eksempel sykdom. Det høres ut som du hadde det fint på tur selv om den ble annerledes enn planlagt. Godt gjennomført!
Takk for det, Marianne! =) Det ble en knalltur, og jeg er så utrolig glad for at jeg gjennomførte!
Tøft gjort, synes jeg – og veldig sunt! ? Synes du var skikkelig flink til å bli kjent med nye folk, det er jo en terskel å komme over, men det taklet du veldig bra. Gøy å lese dine tanker både før, under og etter turen.
Tusen takk for det, Hedda. 😀
Synes du er tøff som reiste så langt av gårde alene. Det er første gang for alt man gjør og nå har du vært alene på langtur og helgetur 🙂 Var morsomt å følge deg live på Insta stories også 🙂
Tusen takk for gode ord, Lena, og for at du fulgte med også på Instagram. 😀 Det blir nok ikke siste gangen jeg reiser alene!
Tøft gjort å reise alene og så bra at det ble en positiv opplevelse! Synd at Thomas ikke kunne bli med, men som andre skriver her så er det jo bra at det var ny jobb som var grunnen. Flott å høre at du fikk noen nye erfaringer med dette også, som pruting og det å hoppe ut i ting alene. Føler at Sørøst-Asia er et sted der man virkelig lærer slike ting. Selv om jeg ikke har reist alene der så lærte jeg mye om reising da jeg var i området – det fungerer definitivt annerledes fra det vi er vant til i Vesten! 🙂
Helt enig, Jørn. Det var jo tross alt både en positiv og forståelig grunn, og vi skal helt klart på mange flotte turer fremover, så jeg er glad jeg tok sjansen og våget denne aleneturen og. 😀 Sørøst-Asia er helt klart et spennende område, og jeg gleder meg allerede til neste gang jeg får reise dit.